Verse 10

Hiskia fikk Manasse, og Manasse fikk Amon, og Amon fikk Josjia.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kong 13:2 : 2 Og han ropte mot alteret ved Jehovas ord og sa: 'Alter! alter! Så sier Jehova: Se, en sønn skal bli født i Davids hus – hans navn er Josjia – og han skal ofre på deg prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg.'
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Så sovnet Hiskia inn hos sine fedre, og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted. 1 Manasse var tolv år da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Hans mor het Hefzi-Bah. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de samme vederstyggelighetene som de folkeslagene Herren hadde drevet bort fra israelittene. 3 Han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt, og reiste altere for Ba’al. Han laget en avgudsstøtte som Akab, Israels konge, hadde gjort, og tilba hele himmelens hær og tjente dem. 4 Og han bygde altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: 'I Jerusalem vil jeg sette mitt navn.' 5 Han bygde også altere for hele himmelens hær i begge forgårdene i Herrens hus. 6 Og han lot sin sønn gå gjennom ilden, drev med spådom og trolldom, og rådførte seg med ånder og spåmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede. 7 Han satte det utskårne bildet av avguden, som han hadde laget, i det huset som Herren hadde sagt til David og Salomo, hans sønn: 'I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid. 8 Jeg vil ikke mer la Israels fot komme bort fra det landet jeg ga deres fedre, hvis de bare tar vare på å gjøre alt det jeg har befalt dem, etter hele den lov som min tjener Moses har befalt dem.' 9 Men de hørte ikke etter, og Manasse forledet dem til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde ødelagt for israelittene. 10 Og Herren talte gjennom sine tjenere profetene og sa, 11 ‘Fordi Manasse, Judas konge, har begått disse vederstyggelighetene – han har gjort mer ondt enn det amorittene gjorde før ham, og også fått Juda til å synde med sine avguder – 12 derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil føre en ulykke over Jerusalem og Juda, så enhver som hører om det, vil få det til å suse i ørene. 13 Og jeg vil la målesnoren fra Samaria og loddsnoren fra Akabs hus gå over Jerusalem, og jeg vil tørke bort Jerusalem som en mann tørker bort en skål – han tørker den og vender den opp ned. 14 Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på deres fiender, så de blir til rov og bytte for alle sine fiender, 15 fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vakt min vrede fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt, til denne dag.’ 16 Manasse utøste også uskyldig blod i mengder, så han fylte Jerusalem fra den ene enden til den andre, i tillegg til den synden han forledet Juda til å begå, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. 17 Resten av de handlingene Manasse gjorde, og hans synder som han syndet, står skrevet i Judas kongers krønike. 18 Manasse la seg til hvile hos sine fedre, og ble begravet i hagen ved sitt hus, i Uzzas hage, og hans sønn Amon ble konge etter ham. 19 Amon var tjue-to år da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. Hans mor het Mesjullemet, datter av Harus fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. 21 Han fulgte i sin fars fotspor og tjente de avguder som hans far hadde tilbedt, og bøyde seg ned for dem. 22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og fulgte ikke i Herrens veier. 23 Amons tjenere konspirerte mot ham og drepte kongen i hans eget hus. 24 Men folket i landet slo alle som hadde konspirert mot kong Amon, og folket gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham. 25 Resten av de handlingene Amon gjorde, står skrevet i Judas kongers krønike. 26 Amon ble begravet på sitt gravsted i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor het Jedida, datter av Adaja fra Boskat. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte fullt ut veien til sin stamfar David. Han vek ikke av til høyre eller venstre. 3 I det attende året av kong Josjia sendte han sjefskriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus og sa: 4 «Gå til Hilkia, øverstepresten, så han setter i stand sølvet som er brakt til Herrens hus, som dørvokterne har samlet inn fra folket. 5 Disse pengene skal gis til de som arbeider med å reparere Herrens hus. De skal gis til håndverkerne, til lederne og de som utfører arbeidet, for å reparere skadene på templet. 6 Det skal gå til håndverkerne, bygningsmennene, og dem som reparerer muren, og til å kjøpe tre og tilhogde steiner for å styrke huset. 7 De skal ikke trenge å gjøre regnskap for sølvet som er gitt dem, for de handler trofast.» 8 Hilkia, øverstepresten, sa til Sjafan, skriveren: «Jeg har funnet en lovbok i Herrens hus.» Og Hilkia gav boken til Sjafan, som leste den. 9 Sjafan, skriveren, gikk til kongen og rapporterte og sa: «Dine tjenere har samlet sammen pengene som ble funnet i templet og gitt dem til dem som utfører arbeidet, til førerne ved Herrens hus.» 10 Sjafan, skriveren, informerte også kongen og sa: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen. 11 Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine i fortvilelse. 12 Kongen ga befalning til Hilkia, presten, og Ahikam, sønn av Sjafan, og Akbor, sønn av Mikaja, og Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener: 13 «Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For Herrens store vrede er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken og gjort i henhold til det som står skrevet for oss.» 14 Da gikk Hilkia, presten, og Ahikam, og Akbor, og Sjafan, og Asaja, til profetinnen Hulda, hustru til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, vokteren av klærne. Hun bodde i Jerusalem i det andre distriktet, og de snakket med henne. 15 Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som har sendt dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg bringer ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest, 17 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og dermed vakt min vrede med alle deres henders gjerninger. Derfor er min vrede opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes. 18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: 19 Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren. 20 Derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli samlet til din grav i fred, så dine øyne ikke skal se noe av det onde jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte kongen dette svaret. 1 Kongen sendte bud etter alle de eldste i Juda og Jerusalem, og de samlet seg hos ham. 2 Kongen gikk opp til Herrens hus med alle mennene i Juda, alle innbyggerne i Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, både små og store. Han leste høyt for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus. 3 Kongen stod ved søylen og inngikk pakten for Herrens åsyn om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og sjel, og å oppfylle ordene i denne pakten som var skrevet i boken. Hele folket sluttet seg til pakten. 4 Kongen befalte Hilkia, ypperstepresten, prestene av nest lavere rang og dørvaktene å ta ut alle redskapene som var laget for Baal, Asjera og himmelens hærskare fra Herrens tempel. Han brente dem utenfor Jerusalem på markene ved Kidron og førte asken til Betel. 5 Han avsatte også de prestene som kongene i Juda hadde satt til å brenne røkelse på offerhaugene i Juda og i Jerusalems omegn, og som brente røkelse til Baal, solen, månen og stjernebildene, ja, hele himmelens hærskare. 6 Han tok Asjera-støtten ut av Herrens hus til Kidron-dalen utenfor Jerusalem, brente den der, malte den til støv og strødde støvet over gravene til folkets barn. 7 Han rev ned husene til de mannlige prostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde hellige klær for Asjera. 8 Han samlet alle prestene fra byene i Juda og vanhelliget de høye stedene der prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beer-Sjeba. Han rev også ned offerhaugene ved portene, ved inngangen til Josvas port, høvdingen for byen, som lå til venstre når man kom inn porten. 9 Men prestene for offerhaugene fikk ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem. De spiste usyret brød blant sine brødre. 10 Han vanhelliget også Tofet i Hinnoms dal, slik at ingen lengre kunne la sin sønn eller datter gå gjennom ilden til Molok. 11 Han fjernet hestene som kongene i Juda hadde viet til solen ved inngangen til Herrens hus, ved kammeret til hoffmannen Natan-Melek i forgården, og vognene for solen brente han opp i ilden. 12 De altrene som Ahaz hadde laget på taket i øvre salen, og de altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene i Herrens hus, rev kongen ned og kastet støvet i Kidron-dalen. 13 De høye stedene øst for Jerusalem, sør for Ødeleggelsesfjellet, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Astoret, den avskyelige gud til sidonierne, for Kamosj, Moabs avskyelige gud, og for Milkom, ammonittenes avskyelige gud, gjorde kongen urene. 14 Han knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-støttene, og fylte stedene med menneskebein. 15 Også det alteret i Betel, offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, for at Israel skulle synde, det alteret og offerhaugen rev han ned. Han brente offerhaugen og malte det til støv og brente opp Asjera-støtten. 16 Da Josjia vendte seg og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk for å ta ut beinene fra gravene. Han brente dem på alteret og gjorde det urent, slik Herrens ord ble talt av den Guds mann som hadde forutsagt dette. 17 Deretter sa han: "Hva er dette merket jeg ser der?" Menneskene i byen svarte ham: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forutså de tingene du har gjort med alteret i Betel." 18 Han sa: "La ham være, ingen må røre hans bein." Så de lot hans bein være i fred, sammen med beina til profeten som kom fra Samaria. 19 Josjia fjernet også alle de andre offerhaugene i Samarias byer, som Israels konger hadde laget for å vekke Herrens harme. Han gjorde med dem som han gjorde i Betel. 20 Han drepte alle prestene for de høye stedene som var der ved altrene, og brente menneskebein på dem, og vendte så tilbake til Jerusalem. 21 Kongen befalte hele folket: "Feir påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok." 22 En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne dømte Israel, og heller ikke i alle kongenes dager i Israel og Juda. 23 I det attende året av kong Josjia ble denne påsken feiret for Herren i Jerusalem. 24 Josjia fjernet også åndemanerne, trollmennene, husgudene, avgudene, og alle de avskyelige tingene som fantes i landet Juda og i Jerusalem. Han gjorde dette for å oppfylle ordene i loven som var skrevet i boken som Hilkia, presten, hadde funnet i Herrens hus. 25 Det hadde ikke vært noen konge som ham før som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel og all sin styrke, etter hele Moses' lov, og ingen etter ham var som ham. 26 Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket. 27 Herren sa: "Også Juda vil jeg fjerne fra mitt åsyn, slik jeg fjernet Israel. Jeg vil forkaste denne byen som jeg har valgt – Jerusalem, og huset som jeg sa: Mitt navn skal være der." 28 Resten av Josjias gjerninger, alt han gjorde, er skrevet i Juda-kongenes krønike. 29 I hans dager gikk farao Neko, kongen av Egypt, mot Assyrias konge ved elven Eufrat, og kong Josjia dro ut for å møte ham. Men siden han så ham, drepte han ham i Megiddo. 30 Hans tjenere tok hans kropp fra Megiddo, bragte ham til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav. Landets folk tok Joahas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Det var på Herrens befaling mot Juda for å fjerne dem fra hans nærvær, for Manasses synder, alt det han hadde gjort, 4 samt det uskyldige blod som han hadde utgytt, for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 hans sønn Akas, hans sønn Hiskia, hans sønn Manasse, 14 hans sønn Amon, hans sønn Josjia. 15 Og sønner av Josjia: den førstefødte Johanan, den andre Jojaim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Og Hiskia sovnet med sine fedre, og de begravde ham i den øverste delen av gravene til Davids sønner, og hele Juda og Jerusalems innbyggere hedret ham ved hans død, og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted. 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte femtifem år i Jerusalem. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de avskyelige handlingene til de folkene som Herren hadde drevet ut for Israels barn. 3 Han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, reiste altere for Ba'alene, lagde avgudsbilder og tilba himmelens hærskare og dyrket dem. 4 Han bygde altere i Herrens hus, der Herren hadde sagt: 'I Jerusalem skal mitt navn være for evig.' 5 Han bygde også altere for himmelens hærskare i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han førte sine sønner gjennom ilden i Hinnoms dal, praktiserte spådomskunster og svartekunst, og holdt seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede. 7 Han satte et utskåret bildet av avguden som han hadde laget, i Guds hus, det huset som Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: 'I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut av alle Israels stammer, skal mitt navn være for evig. 8 Jeg vil ikke lenger la Israels fot vike fra det landet jeg har gitt deres fedre, bare de gjør alt jeg har befalt dem gjennom hele loven, forskriftene og budene gitt ved Moses.' 9 Men Manasse forledet Juda og Jerusalems innbyggere slik at de handlet verre enn de folkene som Herren hadde ødelagt for Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte. 11 Derfor lot Herren kongen av Assur komme mot dem. De fanget Manasse blant kratt, bandt ham med bronse-lenker og tok ham til Babylon. 12 I sin nød søkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til Ham, og Han ble beveget av hans bønn og hørte hans ydmyke rop og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud. 14 Etter dette bygde han en ytre mur til Davids byen, vest for Gihon i dalen, nær fiskeporten; han lot den gå rundt Ofel og gjorde den meget høy. Han satte førere av hæren i alle de befestede byene i Juda. 15 Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbilder fra Herrens hus og alle alterne han hadde bygget på Herrens husfjell og i Jerusalem og kastet dem utenfor byen. 16 Han gjenoppbygde Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det, og påbød Juda å tjene Herren, Israels Gud. 17 Men folket ofret fortsatt på offerhaugene, men bare til Herren deres Gud. 18 Resten av Manasses historie, hans bønn til Gud, og hva seerne som talte i Herrens navn til ham, se, de er skrevet i boken om Israels konger. 19 Hans bønn og hvordan Gud ble beveget, alle hans synder og overtredelser, stedene hvor han bygde offerhaugene og satte opp avgudsbilder før han ydmyket seg, se, de er nedtegnet i Hosais annaler. 20 Manasse sovnet inn hos sine fedre, og de begravde ham i hans eget hus, og hans sønn Amon ble konge etter ham. 21 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. 22 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Amon tilba alle de utskårne avgudsbilder som Manasse hans far hadde laget, og tjente dem. 23 Han ydmyket seg ikke for Herren som Manasse hans far hadde gjort, men Amon økte sin skyld. 24 Hans tjenere konspirerte mot ham og drepte ham i hans eget hus. 25 Men folkene i landet slo alle som hadde konspirert mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josia til konge etter ham. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin far Davids veier, uten å vike til høyre eller venstre. 3 I det åttende året av hans regjering (da han ennå var ung) begynte han å søke sin far Davids Gud, og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, avgudsstøttene, gravbilledene og støpte bildene. 4 De rev ned foran ham Ba'als altrene, og røkelseskarene som sto høyere oppå dem, hogg han i stykker. Han knuste avgudsstøttene, gravbilledene og de støpte billedene, og strødde dem utover gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente knoklene til prestene på alterne deres og renset Juda og Jerusalem. 6 Han gjorde det samme i byene Manasse, Efraim, Simeon, helt til Naftali, overalt omkring. 7 Han rev ned altrene og avgudsstøttene, og knuste gravbilledene i hele Israel, og deretter vendte han tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av hans regjering, for å rense landet og huset, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, byens leder Ma'aseja, og arkitekten Joah, sønn av Joakas, for å styrke Herrens hus, hans Gud. 9 De kom til øverstepresten Hilkia og ga ham pengene som var brakt til Guds hus, som levittene, portvaktene, hadde samlet inn fra Manasse, Efraim, og resten av Israel, og fra hele Juda, Benjamin og innbyggerne i Jerusalem. 10 De overleverte det til mennene som var satt til å lede arbeidet ved Herrens hus, og de brukte det til å betale arbeidere som utførte arbeidet med å reparere og styrke huset. 11 De ga det til håndverkere og bygningsarbeidere for å kjøpe tilhuggne steiner og trevirke til knyttinger og bjelker til bygningene som Judas konger hadde latt ødelegge. 12 Mennene arbeidet samvittighetsfullt i arbeidet, mens Jahat og Obadja, levittene av Meraris ætt, og Sakarja og Mesjullam, av kehatittenes ætt, var satt til å føre tilsyn; og andre levitter som forstod seg på musikkinstrumenter. 13 De hadde oppsyn over bærerne og ledet alle som gjorde arbeid av enhver art i tjenesten ved templet; og blant levittene var det også skrivere, oppsynsmenn og portvakter. 14 Da de tok ut pengene som var brakt til Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov, gitt ved Moses hånd. 15 Hilkia talte til skriveren Sjafan og sa: 'Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.' Og Hilkia ga boken til Sjafan. 16 Sjafan brakte boken til kongen, og ga kongen beskjed, og sa: 'Alt som har blitt betrodd dine tjenere, gjør de.' 17 De har hellet ut pengene som ble funnet i Herrens hus, og gitt det til dem som er satt til å lede, og til dem som utfører arbeidet. 18 Skriveren Sjafan erklærte for kongen og sa: 'Hilkia presten har gitt meg en bok.' Og Sjafan leste fra den for kongen. 19 Da kongen hørte ordene i loven, flerret han klærne sine. 20 Kongen befalte Hilkia, Ahikam sønn av Sjafan, Abdon sønn av Mika, Sjafan skriveren, og kongens tjener Asaja og sa: 21 'Gå, spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, angående ordene i boken som er funnet, for stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke holdt Herrens ord, for å gjøre alt som er skrevet i denne boken.' 22 Hilkia sammen med andre av kongen gikk til profetinnen Hulda, hustru til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Hasra, ansvarlig for garderoben, og hun bodde i Jerusalem i den andre bydelen, og de talte med henne. 23 Hun sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som har sendt dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, jeg bringer ulykke over dette sted, og over innbyggerne der, alle forbannelsene som er skrevet i boken som ble lest for Judas konge. 25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle deres henders gjerninger, derfor er min vrede utøst over dette sted, og den skal ikke slukkes. 26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt: 27 Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så vendte de tilbake til kongen med dette budskapet. 29 Kongen sendte bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene fra Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, og hele folket, store og små; og han leste for dem alle ordene fra paktens bok som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen stod på sin plass, inngikk pakt foran Herren om å følge Herren og holde hans befalinger, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, for å utføre paktens ord som er skrevet i denne boken. 32 Han fikk alle som ble funnet i Jerusalem og Benjamin til å slutte seg til pakten, og innbyggerne i Jerusalem fulgte pakten med Gud, deres fedres Gud. 33 Josjia fjernet alle avskyelighetene fra alle landene som tilhørte Israels barn, og fikk alle som ble funnet i Israel til å tjene Herren deres Gud. Alle hans dager vek de ikke fra å følge Herren, deres fedres Gud. 1 Og Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskeofferet den fjortende dagen i den første måneden. 2 Han satte prestene til deres oppgaver og styrket dem til tjenesten i Herrens hus. 3 Og han sa til levittene – som lærer hele Israel – helliget til Herren: ‘Sett den hellige arken inn i huset som Salomo, Davids sønn, kongen av Israel, bygde. Det er ikke en byrde for dere lenger. Tjen nå Herren deres Gud, og hans folk Israel. 4 Forbered dere etter deres families hus, etter deres vaktlister, som skrevet av David, kongen av Israel, og av Salomo, hans sønn. 5 Og stå i helligdommen, etter avdelingene til deres brødres familier, folkets sønner, og en avdeling av levittenes familie. 6 Slakt påskeofferet og hellige dere, og forbered for deres brødre, slik Herrens ord er gitt ved Moses.' 7 Og Josjia ga en mengde lam og unge geiter til folkets sønner, alt for påskeofre for hver enkelt som ble funnet, 30 000 i antall, og 3 000 okser: dette er fra kongens eiendom. 8 Og hans ledere ga villige offer til folket, til prestene og til levittene; Hilkia, Sakarja og Jehiel, ledere i Guds hus, ga prestene 2 600 påskeofre og 300 okser. 9 Og Konanja, Sjemaja, Nethanel, hans brødre, Hashabja, Jehiel, og Josabad, levittenes ledere, ga levittene 5 000 påskeofre og 500 okser. 10 Og tjenesten var forberedt, prestene sto på sin plass og levittene etter sine vakter, i henhold til kongens befaling. 11 Og de slaktet påskeofferet, og prestene stenket blodet fra deres hånd, og levittene flådde. 12 De fjernet brennofferet for å sette dem etter familienes avdelinger til folkets sønner, for å bringe dem nær til Herren, som det er skrevet i Moseboken – og også med oksene. 13 De kokte påskelammet på bålet i henhold til forordningen, og de hellige ofrene kokte de i gryter, kjeler og panner – for alle folkets sønner. 14 Etterpå forberedte de for seg selv og for prestene: for prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennofferet og fettet til natten, og levittene forberedte for seg selv og for prestene, Arons sønner. 15 Og sangerne, Asafs sønner, var på sin post etter Davids, Asafs, Hemans og kongens seers, Jedutuns, bud, og portvaktene var ved alle portene; de trengte ikke forlate sin tjeneste, for deres brødre, levittene, forberedte for dem. 16 Og all Herrens tjeneste ble forberedt den dagen, for å holde påsken og å ofre brennoffer på Herrens alter, i henhold til kong Josjias befaling. 17 Og Israels sønner som ble funnet, feiret påsken på den tiden, og de usyrede brøds fest, i syv dager. 18 Og det har ikke blitt holdt en påske som denne i Israel fra Samuels profetens dager, og ingen av Israels konger har holdt en slik påske som Josjia holdt, med prestene og levittene, og hele Juda og Israel som ble funnet, og Jerusalems innbyggere. 19 I det attende året av Josjias regjeringstid ble denne påsken holdt. 20 Etter alt dette, da Josjia hadde forberedt huset, kom Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josjia dro ut for å møte ham. 21 Og han sendte budbringere til ham og sa: ‘Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg er i krig med, og Gud har bedt meg haste. La være, for Gud er med meg, så han ikke ødelegger deg.' 22 Men Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom til å kjempe i Megiddo-dalen. 23 Og bueskytterne skjøt mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: ‘Fjern meg, for jeg er svært såret.' 24 Og hans tjenere fjernet ham fra vognen, og satte ham i den andre vognen han hadde, og tok ham til Jerusalem, og han døde, og ble begravet i sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25 Og Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene uttalte klagesanger over Josjia til denne dag, og de satte det som en ordning i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene. 26 Og resten av Josjias gjerninger og hans gode gjerninger, slik det er skrevet i Herrens lov, 27 ja, hans gjerninger, de første og de siste, se, de er nedskrevet i boken om Israels og Judas konger.
  • Jer 1:2-3 : 2 Herrens ord kom til ham i Josjias dager, sønn av Amon, kongen av Juda, i det trettende året av hans regjeringstid. 3 Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.