Verse 40

De ba, og han sendte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 78:18 : 18 De satte Gud på prøve i sine hjerter ved å kreve mat til sin lyst.
  • Sal 78:23-28 : 23 Han befalte skyene ovenfra, ja, himmelens dører åpnet han. 24 Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem. 25 Hver mann spiste de mektiges mat; han sendte dem kjøtt i overflod. 26 Han lot en østavind fare over himmelen, og førte en sørvind med sin styrke. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og som havets sandkorn - flygende fugler. 28 Og han lot det falle midt i leiren, rundt hans boliger.
  • Joh 6:31-33 : 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: 'Brød fra himmelen gav han dem å spise.'» 32 Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen, men min Fader gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.»
  • Joh 6:48-58 : 48 Jeg er livets brød. 49 Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde. 50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, slik at den som spiser av det, ikke skal dø. 51 Jeg er det levende brød som kom ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve i evighet. Brødet som jeg vil gi, er mittkjøtt, som jeg gir for verdens liv.» 52 Da begynte jødene å stride med hverandre, og sa: «Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjød å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. 54 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg vil oppreise ham på den siste dag. 55 For mitt kjøtt er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke. 56 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Om Gud, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved Faderen, slik skal de som spiser meg, ha liv ved meg. 58 Dette er brødet som kom ned fra himmelen. Det er ikke som det deres fedre spiste, og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i evighet.»
  • 2 Mos 16:12-35 : 12 Jeg har hørt Israels barns knurring, tal til dem og si: Mellom kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.' 13 Og på kvelden skjedde det at vaktlene kom opp og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren. 14 Og duggen forsvant, og se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint og flakaktig, tynt som ripå steinen. 15 Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat. 16 Dette er det Herren har befalt: Samle hver mann så mye som han kan spise, en omer for hver person, etter antallet personer dere har i teltene deres.' 17 Og Israels barn gjorde slik, og de samlet, noen mye, noen lite. 18 Og da de målte det med en omer, hadde han som samlet mye, ikke for mye, og han som samlet lite, hadde ikke for lite. De samlet alle etter det de kunne spise. 19 Og Moses sa til dem: 'Ingen skal la det bli igjen til morgenen.' 20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen, og det krydde av makk og luktet vondt. Og Moses ble vred på dem. 21 Og de samlet det hver morgen, hver etter det han kunne spise; men når solen ble varm, smeltet det. 22 Og det skjedde på den sjette dagen at de samlet dobbelt så mye brød, to omer for hver, og alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses. 23 Og han sa til dem: 'Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hvile, en hellig sabbat for Herren. Det dere skal bake, kan dere bake, og det dere skal koke, kan dere koke, og alt som blir til overs, skal dere holde tilbake til morgenen.' 24 Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ingen makk i det. 25 Og Moses sa: 'Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren; i dag finner dere det ikke på marken. 26 Seks dager skal dere samle det, men på den syvende dagen, som er sabbat, er det ikke noen.' 27 Og det skjedde på den syvende dagen at noen av folket gikk ut for å samle, men de fant ingen ting. 28 Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover? 29 Legg merke til at Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød til to dager; bli hver på sitt sted, ingen må gå ut fra sitt sted på den syvende dagen.' 30 Og folket hvilte på den syvende dagen, 31 og Israels hus kalte det Manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som kake med honning. 32 Og Moses sa: 'Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med det, for å holde det i arv for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut fra Egyptens land.' 33 Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke, legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren, for å holde den i arv for deres etterkommere.' 34 Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran Vitnesbyrdet som en arv. 35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebygd land. De spiste manna helt til de kom til grensene av Kanaans land.
  • 4 Mos 11:4-9 : 4 Den blandede folkemengden som var blant dem, fikk stor lyst, og Israels barn vendte også tilbake og gråt og sa: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? 5 Vi husker fisken som vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå er vår sjel tørr, det er ingenting utenom manna for våre øyne.' 7 Mannaen var som korianderfrø, og i utseende var den som bdellium. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i en morter, kokte den i en panne og laget kaker. Den smakte som oljekaker. 9 Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen også.
  • 4 Mos 11:31-33 : 31 En vind kom fra Herren, og førte vaktler fra havet, og spredte dem omkring leiren, en dags reise i hver retning, to alen over bakken. 32 Hele dagen, natten og neste dag samlet folket vaktlene. Den som hadde minst, samlet ti homer, og de bredte dem ut rundt leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et veldig slag.
  • 5 Mos 8:3 : 3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
  • Jos 5:12 : 12 Og mannaen opphørte dagen etter de hadde spist av landets gamle korn, og det var ikke mer manna for Israels barn, og de åt av landets avkastning i Kanaan det året.
  • Neh 9:20 : 20 Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.