Verse 1

En sang ved festreisene. Husk, Herre, hva David måtte lide.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 120:1 : 1 En sang ved oppstigningene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
  • Sal 121:1 : 1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne til fjellene. Hvorfra skal min hjelp komme?
  • Sal 122:1 : 1 En sang ved festreisene, av David. Jeg gledet meg da de sa til meg: 'Vi går til Herrens hus.'
  • Sal 123:1 : 1 En sang av oppstigningene. Til deg har jeg løftet mine øyne, du som bor i himmelen.
  • Sal 124:1 : 1 En sang ved festreisene, av David. Hvis ikke Herren hadde vært med oss (la Israel si det),
  • Sal 125:1 : 1 En sang ved oppstigningene. De som stoler på Herren er som Sion-fjellet, det kan ikke beveges – det står fast for alltid.
  • Sal 126:1 : 1 En sang ved oppstigningene. Da Herren vendte tilbake fangenskapet i Sion, var vi som de som drømmer.
  • Sal 127:1 : 1 En sang til oppstigningene, av Salomo. Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider de som bygger på det forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
  • Sal 128:1 : 1 En trappesang. Lykkelig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.
  • Sal 129:1 : 1 En sang ved oppstigningen. Ofte har de plaget meg siden min ungdom, La Israel si:
  • Sal 130:1 : 1 En sang på vei opp. Fra dypene har jeg ropt til deg, Herre.
  • Sal 131:1 : 1 En sang ved oppstigningene, av David. Herre, mitt hjerte har ikke vært hovmodig, og mine øyne har ikke vært stolte. Jeg har ikke strebet etter store ting, eller det som er for underfullt for meg.
  • Klag 3:19 : 19 Husk min lidelse og min sorg, malurt og galde!
  • Klag 5:1 : 1 Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Og Gud husket Noah, og alle levende skapninger, og alt buskap som var med ham i arken, og Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet minket.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres klage, og han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Sam 18:1-9 : 1 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel. 2 Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus. 3 Jonathan gjorde en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel. 4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt. 5 David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne. 6 Det skjedde da de kom inn, etter at David vendte tilbake fra å ha slått filisteren, at kvinnene kom ut fra alle Israels byer for å synge og danse for Saul kongen, med tamburiner, glede og musikk. 7 Kvinnene sang vekselvis og sa: ‘Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.’ 8 Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’ 9 Fra den dagen så Saul skjevt til David. 10 Det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte på harpen slik han pleide, men Saul hadde et spyd i hånden. 11 Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger. 12 Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul. 13 Derfor fjernet Saul ham fra sin nærhet og satte ham til leder over tusen mann. David dro ut og kom inn foran folket. 14 David oppførte seg klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham. 15 Da Saul så at David var veldig klok, fryktet han ham. 16 Hele Israel og Juda elsket David fordi han dro ut og kom inn foran dem. 17 Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’ 18 David sa til Saul: ‘Hvem er jeg, og hva er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?’ 19 Men på den tiden da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone. 20 Og Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte Saul dette, synes han det var godt. 21 Saul sa: ‘Jeg skal gi henne til ham, så blir hun en snare for ham, og filisternes hånd vil være mot ham.’ Så sa Saul til David: ‘Du skal i dag for andre gang bli min svigersønn.’ 22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’ 23 Når Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører, sa David: ‘Er det en liten ting for dere å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann, lite aktet?’ 24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt. 25 Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd. 26 Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt. 27 David sto opp, dro ut med sine menn og slo to hundre filistre menn. David brakte deres forhud til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham sin datter Mikal til kone. 28 Saul så og visste at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham. 29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag. 30 Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
  • 2 Sam 15:1-9 : 1 Så skjedde det etterpå at Absalom skaffet seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham. 2 Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen som hadde en sak skulle komme til kongen for dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by kommer du fra?' Og han svarte: 'Din tjener kommer fra en av Israels stammer.' 3 Da sa Absalom til ham: 'Se, saken din er god og rettferdig, men det er ingen som hører deg for kongen.' 4 Og Absalom sa: 'Om bare noen ville gjøre meg til dommer i landet, slik at alle som har en sak og et krav kunne komme til meg, da skulle jeg dømme dem rettferdig.' 5 Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham. 6 Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn. 7 Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra, jeg ber deg, og oppfylle mitt løfte som jeg lovet Herren i Hebron. 8 For din tjener har gjort et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.' 9 Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han seg og dro til Hebron. 10 Men Absalom sendte ut speidere i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.' 11 Med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de var innbudne og gikk i sin enkelhet, uten å vite noe. 12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver fra hans by, mens han bar frem offer; og sammensvergelsen ble sterk, og folket som fulgte med Absalom, økte. 13 En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.' 14 Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.' 15 Tjenerne til kongen sa til ham: 'I henhold til alt min herre kongen velger, skal dine tjenere gjøre.' 16 Kongen dro ut, med hele sitt hushold ved sine føtter, og han lot ti medhustruer være igjen for å vokte huset. 17 Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset. 18 Alle hans tjenere gikk forbi ham, også hele keretitten og peletitten, og alle gittittene, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen. 19 Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor drar du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt sted. 20 Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
  • Sal 25:6-7 : 6 Husk din barmhjertighet, Herre, og dine velgjerninger, som er fra evighet. 7 Minnes ikke min ungdoms synder og mine overtredelser, men etter din nåde kom meg i hu, for din godhets skyld, Herre.