Markus 9:26
Ånden skrek, og rev og slet i gutten før den fór ut. Gutten ble liggende som livløs, slik at mange sa: «Han er død.»
Ånden skrek, og rev og slet i gutten før den fór ut. Gutten ble liggende som livløs, slik at mange sa: «Han er død.»
Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
Og den ropte med høy røst og slet ham voldsomt, og gikk ut; og han ble som død, så mange sa: Han er død.
Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
Den skrek høyt, rev og slet i gutten og for ut. Han ble som død, slik at mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev kraftig i ham og fór ut; og han ble som en død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
Den skrek og rev ham voldsomt og kom ut; gutten ble som død, slik at mange sa: Han er død.
Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»
Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
The spirit cried out, convulsed him violently, and came out. The boy looked so much like a corpse that many said, 'He is dead.'
Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
Da skreg den og sled ham saare og foer ud; og han blev ligesom død, saa at Mange sagde: Han er død.
And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Ånden skrek og ristet ham voldsomt og dro ut av ham. Gutten lå som død, så mange sa: Han er død.
And the spirit cried out, convulsed him greatly, and came out of him; and he was as one dead, so that many said, He is dead.
And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
Da skrek ånden, rystet gutten kraftig og kom ut. Han ble liggende som død, så mange sa at han var død.
Ånden skrek og rev i ham voldsomt og kom ut; barnet lå som dødt, slik at mange sa: Han er død.
Og etter å ha ropt og revet voldsomt i ham, dro ånden ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
And the sprete cryed and rent him sore and came out: And he was as one that had bene deed in so moche yt many sayde he is deed.
And he cried, and rent him sore, and departed. And he was as though he had bene deed, in so moch that many sayde: he is deed.
Then the spirit cried, and rent him sore, and came out, and he was as one dead, in so much that many said, He is dead.
And the spirite, when he had cryed and rent him sore, came out of hym: and he was as one that had ben dead, insomuch that many sayde, he is dead.
And [the spirit] cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Having cried out, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, "He is dead."
and having cried, and rent him much, it came forth, and he became as dead, so that many said that he was dead,
And having cried out, and torn him much, he came out: and `the boy' became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.
And having cried out, and torn him much, he came out: and [the boy] became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.
And after crying out and shaking him violently, it came out: and the child became like one dead; so that most of them said, He is dead.
Having cried out, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, "He is dead."
It shrieked, threw him into terrible convulsions, and came out. The boy looked so much like a corpse that many said,“He is dead!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38En mann fra folkemengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste!
39Et ånd tar tak i ham, og plutselig skriker han; det kaster ham omkring så han fråder, og det slipper ham knapt, og når det gjør det, forårsaker det smerte.
40Jeg ba disiplene dine om å drive det ut, men de klarte det ikke.»
24Straks ropte guttens far: «Jeg tror! Hjelp min vantro!»
25Da Jesus så at mengden kom løpende mot ham, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!»
25Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!»
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og kom ut av ham.
27Alle ble forundret, så de begynte å snakke om det seg imellom: «Hva er dette? En ny lære med myndighet! Til og med de urene åndene befaler han, og de adlyder ham.»
16Han spurte dem: «Hva diskuterer dere med dem?»
17En fra mengden svarte: «Mester, jeg bragte sønnen min til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
18Når den tar tak i ham, kaster den ham til bakken. Han fråder, skjærer tenner, og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke.»
19Da sa han: «Du vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring gutten hit til meg.»
20Så brakte de ham til Jesus. Og da ånden fikk se Jesus, ristet den straks gutten voldsomt. Han falt til bakken og rullet rundt mens han frådet.
21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har dette vært slik med ham?» Han svarte: «Fra barndommen.
22Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og vann for å drepe ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.»
42Mens gutten var på vei, kastet demonen ham i bakken og gjorde ham voldsomt forvridd. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
27Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som var besatt av demoner. Han hadde ikke hatt klær på seg på lang tid, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, kastet seg foran ham og sa med høy stemme: Hva vil du meg, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke plager meg!
29For Jesus hadde befalt den urene ånden å dra ut av mannen. Ånden hadde lenge hatt makt over ham, og selv om han ble bundet med lenker og fotjern, brøt han lenkene og ble drevet av demonen ut i øde områder.
30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion, for mange demoner var gått inn i ham.
7Og han ropte med høy røst og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, ikke plager meg.'
8For Jesus hadde sagt til ham: 'Kom ut av mannen, du urene ånd!'
35Men Jesus truet ham og sa: "Vær stille og kom ut av ham!" Da kastet demonen ham i bakken foran dem og kom ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble forundret og snakket sammen og sa: "Hva er dette for et ord? Med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham. Og gutten ble helbredet fra den stund.
23I synagogen deres var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han skrek,
14En gang drev han ut en demon, og denne var taus. Da demonen var drevet ut, talte den som hadde vært taus, og folkemengden undret seg.
32Mens de gikk ut, se, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
33Og da demonen var kastet ut, talte den stumme. Folkemengdene forundret seg og sa: Aldri har noe slikt vært sett i Israel.
11De urene åndene falt ned foran ham når de så ham, og ropte: 'Du er Guds Sønn!'
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte høyt:
14Da de kom til folket, kom en mann bort til ham, falt på kne og sa:
15'Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er epileptisk og lider forferdelig. Ofte faller han i ild og ofte i vann.'
28Da han kom til den andre siden, til gadarenernes land, møtte to besatte, så ville at ingen kunne passere den veien.
41Demonene kom ut av mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
22Da førte de til ham en som var besatt av en demon. Han var blind og stum, og Jesus helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
2Da Jesus steg ut av båten, møtte en mann med en uren ånd ham straks fra gravene.
3Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjetting.
4For han hadde ofte blitt bundet med lenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene i stykker og brutt lenkene; det var ingen som kunne temme ham.
5Dag og natt skrek han alltid høyt i fjellene og i gravene og skadet seg selv med steiner.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr og mye gråt og klaging.
39Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
48Mange irettesatte ham for å få ham til å tie, men han ropte enda høyere: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»
36De som hadde sett det, fortalte dem om hvordan den besatte var blitt helbredet.
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
39De som gikk foran, sa til ham at han skulle tie stille, men han ropte bare enda høyere: "Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"
15Da de kom til Jesus, så de den besatte som hadde hatt legionen, sitte der kledd og ved sans og samling, og de ble redde.