Og det skjedde at alle kongene som befant seg denne siden av Jordan – i fjellene, i dalene og langs hele kysten av det store havet, rett overfor Libanon – de hittittiske, amorittiske, kanaanittiske, perisittiske, hivittiske og jebuittiske, hørte om dette;

De samlet seg da for å kjempe mot Josva og Israel i enighet.

Da innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort mot Jeriko og Ai,

handlet de listig og gikk fram som sendebud, med gamle sekker festet på asene sine og med vinflasker som var gamle, revne og sammenbundne;

og de hadde på seg gamle sko og slitte føtter, samt brukte klær; alt brødet de hadde med seg var tørt og mugnet.

Så gikk de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israelfolket: 'Vi er kommet fra et fjernt land; inngå derfor en pakt med oss.'

Israelittene spurte hivittene: 'Kanskje bor dere blant oss, men hvordan skulle vi inngå en pakt med dere?'

De svarte Josva: 'Vi er dine tjenere.' Josva spurte dem: 'Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?'

De svarte: 'Vi er kommet herfra fra et svært fjernt land på grunn av Herren din Guds navn; vi har hørt om hans berømmelse og alt han gjorde i Egypt.'

Og om alt han gjorde mot de to kongene av amorittene som lå på den andre siden av Jordan – Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Bashan, som var ved Ashtarot.

Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med proviant for reisen, gå ut for å møte dem og si: Vi er deres tjenere; inngå derfor en pakt med oss.'

Dette brødet, som var nystekt for å ta vare på oss, tok vi med fra våre hus den dagen vi dro for å møte dere; men se, nå er det tørt og mugent:

og de vinflaskene vi fylte, var nye – men se, de er slitne; og våre klær og sko har blitt gamle på grunn av den lange reisen.

Og mennene tok sin proviant uten å søke råd hos Herren.

Josva slo fred med dem og inngikk en pakt som lot dem leve, og forsamlingens ledere sverget overfor dem.

Tre dager etter at de hadde inngått pakten, hørte de at disse var deres naboer og at de bodde blant dem.

Israelittene reiste videre og ankom byene deres den tredje dagen. Disse byene var Gibeon, Kefirah, Beerot og Kirjathjearim.

Men Israelittene angrep dem ikke, fordi forsamlingens ledere hadde sverget overfor dem ved Herren Israels Gud. Hele forsamlingen sutret imidlertid mot lederne.

Da sa alle lederne til forsamlingen: 'Vi har sverget overfor dem ved Herren Israels Gud; derfor kan vi ikke gjøre dem vondt.'

Dette skal vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at vreden ikke skal komme over oss på grunn av den ed vi har gitt.

Lederne sa videre til dem: 'La dem leve, men la dem være trehuggere og vannbærere for hele forsamlingen, slik som vi har lovet.'

Josva kalte dem inn og spurte: 'Hvorfor lurte dere oss ved å si: “Vi er et fjernt folk”, når dere egentlig bor blant oss?'

Nå er dere forbannet, og ingen av dere skal bli fritatt fra å være trehuggere og vannbærere for mitt Guds hus.

De svarte Josva: 'Det er jo blitt fortalt oss at Herren, din Gud, befalte sin tjener Moses å gi deg alt dette landet og ødelegge alle innbyggerne som var foran dere. Derfor ble vi svært redde for livene våre på grunn av dere, og vi gjorde dette.'

Og se, nå er vi i din makt; gjør med oss det du synes er godt og rett.

Slik gjorde han mot dem og lot dem slippe unna i hendene til Israelittene, så de ikke drepte dem.

Den dagen gjorde Josva dem til trehuggere og vannbærere for forsamlingen og for Herrens alter, og slik har de vært helt til i dag, der han har valgt.