I de dager skjedde det at keiser Augustus utstedte et dekret om at hele verden skulle skattlegges.

Denne skatten ble første gang innført da Kyrenius var guvernør i Syria.

Alle dro for å bli skattlagt, hver til sin egen by.

Og Josef dro også opp fra Galilea, fra Nasarets by, til Judea, til Davids by, som kalles Betlehem, (fordi han var av Davids hus og slekt).

For å registreres for skatt sammen med Maria, hans forlovede, som ventet barn.

Og slik skjedde det at mens de var der, inntrådte den tid da hun skulle føde.

Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham i svøpeklær og la ham i en krybbe, fordi det ikke var plass for dem i vertshuset.

I samme område var det hyrder som holdt til ute på markene og voktet flokken sin om natten.

Se, Herrens engel kom til dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem, og de ble forferdet.

Engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg bringer dere gode nyheter om en stor glede som skal gjelde alle mennesker.»

For i dag, i Davids by, er det født en frelser til dere, som er Kristus, Herren.

Dette skal være et tegn for dere: dere skal finne barnet, svøpt i svøpeklær, liggende i en krybbe.

Plutselig var det en mengde av himmelens hær samlet sammen med engelen, som lovpriste Gud og sa:

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, og Guds gunst over alle mennesker.»

Da englene vendte tilbake til himmelen, sa hyrdene til hverandre: «La oss nå dra til Betlehem og se hva som har skjedd, slik Herren har gjort oss kjent.»

De skyndte seg og fant Maria, Josef og barnet liggende i en krybbe.

Etter å ha sett det, spredte de budskapet om alt som var blitt fortalt dem om dette barnet.

Alle som hørte det, undret seg over alt hyrdene hadde fortalt dem.

Men Maria gjemte alle disse ordene i sitt hjerte og begrunnet dem.

Hyrdene vendte tilbake og lovpriste Gud for alt de hadde sett og hørt, slik det var blitt fortalt dem.

Da de åtte dagers alderen var nådd for barnets omskjæring, ble hans navn kalt JESUS, slik engelen hadde oppkalt ham før unnfangelsen.

Når Maria hadde fullført sin rituelle renselse etter Moseloven, tok de ham med til Jerusalem for å fremlegge ham for Herren.

Som det står skrevet i Herrens lov: «Hver mann som blir født, skal kalles hellig for Herren.»

De skulle da ofre et offer i samsvar med loven: et par turtelduer eller to unge duer.

Se, det var en mann i Jerusalem som het Simeon; han var rettferdig og from, og ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.

Og via Den Hellige Ånd ble det åpenbart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Kristus.

Han kom ved Den Hellige Ånd inn i tempelet, og da foreldrene brakte Jesus-barnet inn for å følge lovens sedvane,

tok han ham opp i armene sine og velsignet Gud, og sa:

«Herre, nå lar du din tjener gå i fred, slik du har lovet.

For mine øyne har sett din frelse,

som du har gjort klar foran alle mennesker.

Et lys som skal opplyse hedningene, og Guds herlighet for ditt folk Israel.»

Josef og hans mor undret seg over alt som ble sagt om ham.

Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: «Se, dette barnet er bestemt til at mange i Israel skal falle og reises opp, og det skal være et tegn som skal bli motarbeidet.

Ja, også ditt eget hjerte skal bli gjennomboret av et sverd, for at tankene i mange hjerter skal bli kjent.»

Og det var en kvinne ved navn Anna, en profetinne, datter av Fanuel, fra Asers stamme; hun var av høy alder og hadde vært gift i syv år siden hun var jomfru.

Hun var en enke på rundt åttifire år, og forlot aldri tempelet, men tjente Gud gjennom faste og bønn, både dag og natt.

Og i det øyeblikket hun kom, takket hun Herren og talte om ham til alle som ventet på frelse i Jerusalem.

Da alle plikter etter Herrens lov var fullført, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.

Jesus vokste og ble sterk i ånden, fylt med visdom, og Guds nåde var over ham.

Foreldrene hans dro hvert år til Jerusalem for å delta på påskefesten.

Da han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem etter festens sedvane.

Da festdagene var over, og de var på vei hjem, ble Jesus værende i Jerusalem – noe verken Josef eller hans mor visste om.

De trodde at han var med dem, og dro en dags reise, og lette etter ham blant slekt og bekjente.

Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.

Etter tre dager fant de ham i tempelet, sittende midt blant de lærde, som lyttet til dem og stilte dem spørsmål.

Alle som hørte ham, ble forbauset over hans innsikt og svar.

Da de så ham, ble de forundret, og hans mor spurte: «Sønn, hvorfor har du gjort dette med oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i fortvilelse.»

Han svarte: «Hvordan kom det at dere lette etter meg? Visste dere ikke at jeg må være opptatt av min Fars saker?»

Men de forsto ikke det han sa til dem.

Han fulgte med dem ned til Nasaret og var lydig mot dem, mens hans mor bevarte alle disse ordene i sitt hjerte.

Jesus vokste i visdom og i fysisk styrke, og han fant gunst hos både Gud og mennesker.