Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Og store folkemengder samlet seg rundt ham, slik at han gikk i en båt og satte seg, mens hele folkemengden stod på stranden.

Og han talte mange ting til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.

Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steinet grunn der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.

Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.

Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.

Men noe falt i god jord og bar frukt, noe ga hundrefold igjen, noe sekstifold og noe trettifold.

Den som har ører å høre med, han høre!»

Disiplene kom og sa til ham: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

Han svarte dem: «Fordi det er gitt dere å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.

For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal få overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Derfor taler jeg til dem i lignelser; for mens de ser, ser de ikke, og mens de hører, hører de ikke, og de forstår heller ikke.

På dem blir Jesajas profeti oppfylt, som sier: 'Ved å høre skal dere høre, men ikke forstå, og ved å se skal dere se, men ikke oppfatte.'

For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene har de lukket igjen, så de ikke skal se med øynene og høre med ørene, og forstå med hjertet, vende om og bli helbredet av meg.

Men salige er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører.

For sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.

Så hør nå lignelsen om såmannen:

Når en hører ordet om riket og ikke forstår det, da kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som fikk såkorn ved veien.

Den som fikk såkorn på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.

Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.

Den som fikk såkorn blant torner, er den som hører ordet, men bekymring for denne verden og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.

Men den som fikk såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han som bærer frukt og gir avkastning, én hundre foll, én seksti foll og én tretti foll.»

Enda en annen lignelse fremholdt han for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.

Men mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så sin vei.

Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.

Tjenerne kom da til husbonden og sa: 'Herre, du sådde vel godt korn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?'

Han svarte dem: 'En fiende har gjort dette.' Tjenerne sa da til ham: 'Vil du at vi skal gå og luke det bort?'

Men han sa: 'Nei, ellers kunne dere komme til å rive opp hveten sammen med ugresset når dere luker.

La begge vokse sammen til innhøstingen, og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først sammen ugresset og bind det i knipper for å brenne det, men samle hveten i låven min.'»

Han fortalte dem enda en lignelse: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

Det er riktignok det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn urtene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger reir i grenene på det.»

Han fortalte dem også en annen lignelse: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel, til alt var gjennomsyret.»

Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke til dem,

for at det skulle oppfylles som profeten har sagt: 'Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil tale frem det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.'»

Så skilte Jesus lag med folket og gikk inn i huset. Disiplene hans kom da til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset på åkeren.»

Han svarte dem: «Han som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.

Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende, og høstfolkene er englene.

Som ugresset blir samlet og brent i ilden, slik skal det også skje ved denne verdens ende:

Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av hans rike alt som volder anstøt, og dem som gjør urett,

og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!

Igjen: Himmelriket er likt en skatt gjemt i en åker, som en mann finner og gjemmer igjen. Og i sin glede går han bort, selger alt han eier, og kjøper åkeren.

Igjen: Himmelriket er likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler,

og som, da han fant én kostbar perle, gikk bort, solgte alt han eide, og kjøpte den.

Igjen: Himmelriket er likt en not som ble kastet i sjøen og fanget fisk av alle slag.

Da den var full, trakk man den opp på stranden. Så satte de seg ned, sanket den gode fisken i kar og kastet bort den dårlige.

Slik skal det også være ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige,

og kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.»

Jesus sa til dem: «Har dere forstått alt dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»

Da sa han til dem: «Derfor er hver skriftlærd som er opplært i himmelriket, lik en husherre som bærer fram fra sin skatt både nytt og gammelt.»

Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han bort derfra.

Han kom til hjemstedet sitt og lærte folket i synagogen deres, og de ble forundret og spurte: «Hvor har han denne visdommen og kraften til miraklene fra?