1 Etter dette hendte det at Absalom skaffet seg vogner og hester, og femti menn som løp foran ham.

2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

3 Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.

4 Absalom sa også: Å, om jeg bare ble gjort til dommer i landet, da skulle enhver som har en sak komme til meg, og jeg ville gjøre ham rett.

5 Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.

6 Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom vant israelittenes hjerter.

7 Etter førti år sa Absalom til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og betale mitt løfte som jeg har gitt til Herren i Hebron.

8 For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.

9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.

10 Men Absalom sendte spioner gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.

11 Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.

12 Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, mens han ofret i byen. Sammenkomplottet var sterkt, for folket økte stadig i antall med Absalom.

13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.

14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.

15 Kongens tjenere sa til ham: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva enn min herre kongen bestemmer.

16 Kongen dro ut, og hele hans hus etter ham. Han etterlot ti kvinner som var medhustruer for å ta vare på huset.

17 Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.

18 Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen.

19 Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.

20 Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.

21 Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.

22 David sa til Ittai: Gå videre. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.

23 Hele landet gråt med høy røst, og alle folket gikk over: også kongen gikk over bekken Kidron, og folket gikk over langs veien til ørkenen.

24 Se, også Sadok og alle levittene var med ham, og bar Guds paktens ark: de satte ned Guds ark, og Abiatar gikk opp, inntil folket hadde gått ut av byen.

25 Kongen sa til Sadok: Ta Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se både den og hans bolig.

26 Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som synes godt for ham.

27 Kongen sa også til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og med dere deres to sønner, Ahimaas din sønn, og Jonatan Abiatar's sønn.

28 Se, jeg vil vente i ørkenens slette til dere sender bud om hva som har skjedd.

29 Så tok Sadok og Abiatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.

30 David gikk opp langs Oljebergets skråning, og gråt mens han gikk oppover; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Alle som var med ham dekket også sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

31 Noen fortalte David: Ahitofel er blant konspiratørene med Absalom. Og David ba: Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.

32 Da David kom til toppen av fjellet, der han tilba Gud, kom Husjai, arkitten, for å møte ham, med sin kappe revet i stykker og jord på hodet.

33 David sa til ham: Hvis du følger med meg, blir du en byrde for meg.

34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener til nå, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du for meg gjøre Ahitofels råd til intet.

35 Er ikke Sadok og Abiatar prestene med deg der? Slik skal alt du hører fra kongens hus, fortelle til prestene Sadok og Abiatar.

36 Se, deres to sønner er der med dem, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abiatar's sønn; og gjennom dem skal dere sende meg beskjed om alt dere hører.

37 Så kom Davids venn Husjai til byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.