1 Og Saulus samtykket i hans død. På den tiden oppsto det en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.

2 Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.

3 Men Saulus herjet menigheten voldsomt, gikk inn i hus etter hus, dro ut både menn og kvinner, og satte dem i fengsel.

4 De som var blitt spredt, gikk derfor omkring og forkynte Ordet overalt hvor de kom.

5 Så kom Filip ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

6 Og folket ga samstemt akt på det Filip talte, da de hørte og så tegnene han gjorde.

7 For urene ånder fór ut av mange besatte med høye skrik, og mange lamme og lammede ble helbredet.

8 Og det ble stor glede i den byen.

9 Men det var en mann ved navn Simon, som tidligere hadde drevet med trolldom i byen og forført folket i Samaria og gitt seg ut for å være noe stort.

10 Til ham vendte alle seg, både små og store, og sa: «Denne mannen er Guds store kraft.»

11 Og de ga ham akt fordi han lenge hadde fortryllet dem med sine trolldomskunster.

12 Men da de trodde Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, ble de døpt, både menn og kvinner.

13 Simon kom også selv til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var full av undring over de store tegn og under han så.

14 Da apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

15 Da disse kom ned, ba de for dem, for at de skulle få Den Hellige Ånd.

16 For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, men de var bare døpt til Herren Jesu navn.

17 Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

18 Da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, tilbød han dem penger

19 og sa: «Gi også meg denne kraften, slik at enhver jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd.»

20 Men Peter sa til ham: «Måtte både du og pengene dine gå til grunne, fordi du trodde at Guds gave kan kjøpes for penger!

21 Du har verken del eller lodd i denne saken, for ditt hjerte er ikke oppriktig for Gud.

22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap og be Gud om at kanskje tanken i ditt hjerte må bli deg tilgitt.

23 For jeg ser at du ligger i bitterhetens galle og urettferdighetens lenker.»

24 Da svarte Simon og sa: «Be til Herren for meg at ingenting av det dere har sagt, skal komme over meg.»

25 Etter at de hadde vitnet og forkynt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem og forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer.

26 Men Herrens engel talte til Filip og sa: «Stå opp og dra mot sør, på veien som går fra Jerusalem ned til Gaza, den ligger øde.»

27 Så brøt han opp og gikk, og se, en etiopisk mann, en hoffmann med stor autoritet under Kandake, etiopiernes dronning, som hadde ansvar for hele hennes skattkammer, hadde vært i Jerusalem for å tilbe.

28 Han var nå på hjemvei og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.

29 Da sa Ånden til Filip: «Gå dit bort og hold deg nær denne vognen!»

30 Så løp Filip bort, hørte ham lese profeten Jesaja og sa: «Forstår du det du leser?»

31 Han svarte: «Hvordan skulle jeg vel kunne forstå det, uten at noen veileder meg?» Og han ba Filip komme opp i vognen og sette seg sammen med ham.

32 Skriftstedet han leste var dette: «Han ble ledet som en sau til slakt og som et lam tier foran den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn.

33 I hans fornedrelse ble dommen tatt bort, og hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»

34 Hoffmannen spurte Filip: «Jeg ber deg, hvem taler profeten om her? Om seg selv eller en annen?»

35 Da åpnet Filip sin munn og begynte fra dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.

36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted med vann. Hoffmannen sa: «Se, her er vann; er det noe som hindrer meg fra å bli døpt?»

37 Filip sa: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du.» Og han svarte og sa: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»

38 Så bød han vognen stanse, og begge steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.

39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke mer. Han reiste videre med glede på sin vei.

40 Men Filip ble funnet i Asjdod; han gikk gjennom byene og forkynte evangeliet, til han kom til Cæsarea.