1 Da sa ypperstepresten: Er det slik dette forholder seg?

2 Og han sa: Menn, brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan,

3 og sa til ham: «Dra bort fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet som jeg skal vise deg.»

4 Deretter dro han ut fra kaldeerlandet og bodde i Karan. Og da hans far var død, førte Gud ham derfra til det landet dere nå bor i.

5 Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.

6 Gud talte slik, at hans ætt skulle være fremmede i et annet land, og at de skulle gjøre dem til slaver og behandle dem ille i fire hundre år.

7 Og det folket som de blir holdt fanget hos, vil jeg dømme, sa Gud; og etter dette skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.

8 Og han gav ham omskjærelsespakten. Og så ble Abraham far til Isak, og omskar ham den åttende dagen; og Isak ble far til Jakob, og Jakob ble far til de tolv patriarkene.

9 Og patriarkene, som ble drevet av misunnelse, solgte Josef til Egypt; men Gud var med ham,

10 og utfridde ham av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom fremfor farao, Egypterkongen; og han satte ham til hersker over Egypt og hele sitt hus.

11 Nå kom det hungersnød over hele Egypten og Kanaans land, og stor nød, og våre fedre fant ikke næring.

12 Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han fedrene våre dit for første gang.

13 Og andre gangen gav Josef seg til kjenne for brødrene sine, og Josefs slekt ble kjent for farao.

14 Da sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob, og hele slekten sin, syttifem sjeler.

15 Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.

16 Og de ble brakt til Sikem og lagt i graven som Abraham kjøpte for penger av Hamors sønner i Sikem.

17 Men etter hvert som tiden nærmet seg for løftet som Gud hadde gitt Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

18 inntil en annen konge stod frem som ikke kjente Josef.

19 Denne gikk listig fram mot vår slekt og behandlet våre fedre ille, slik at de måtte sette ut sine småbarn, for at de ikke skulle leve opp.

20 På den tiden ble Moses født, og han var meget vakker. Han ble oppfostret tre måneder i sin fars hus.

21 Og da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.

22 Og Moses ble opplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.

23 Da han var fylt førti år, kom det opp i hans hjerte å besøke sine brødre, Israels barn.

24 Han så at en av dem led urett, tok ham i forsvar og hevnet ham som ble mishandlet, og slo egypteren i hjel.

25 Han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ville gi dem utfrielse ved hans hånd, men de forstod ikke.

26 Neste dag viste han seg for noen av dem som slåss, og forsøkte å forlike dem, idet han sa: «Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?»

27 Men han som gjorde urett mot sin neste, støtet ham fra seg og sa: «Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss?

28 Vil du drepe meg slik du drepte egypteren i går?»

29 Da flyktet Moses ved disse ordene, og han ble en fremmed i Midians land, hvor han fikk to sønner.

30 Og da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flammende ild i en tornebusk i ødemarken ved fjellet Sinai.

31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:

32 «Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp.

33 Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn.

34 Jeg har klart sett mitt folks nød i Egypt og hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å utfri dem. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt!»

35 Denne Moses, som de forkastet og sa: Hvem satte deg til hersker og dommer? - Ham sendte Gud som hersker og befrier ved engelen som viste seg for ham i busken.

36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

37 Dette er den Moses som sa til Israels barn: Gud skal oppreise en profet for dere fra blant deres brødre, en som meg; ham skal dere høre.

38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han mottok de levende ord for å gi oss.

39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,

40 da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.

41 Og de laget en kalv de dagene og ofret slaktoffer til figuren og gledet seg over sine egne henders verk.

42 Da vendte Gud seg bort og overga dem til å tilbe himmelens hærskare, slik det er skrevet i profetenes bok: Dere av Israels hus, har dere ofret slakt og offergaver til meg i de førti årene i ørkenen?

43 Ja, dere bar Molochs tabernakel og Remphans stjerne, deres guders bilder, som dere laget for å tilbe dem: og jeg vil føre dere bort til bortom Babylon.

44 Våre fedre hadde vitnesbyrdets tabernakel i ørkenen, slik det var foreskrevet av Gud, som talte til Moses og instruerte ham om å lage det etter det mønsteret han hadde sett.

45 Det samme bragte også våre fedre med under Josvas ledelse, inn i det området til folkene som Gud drev ut for våre fedres ansikter, inntil Davids dager.

46 Som fant nåde for Gud, og ønsket å finne en bolig for Jakobs Gud.

47 Men det var Salomo som bygde huset for ham.

48 Likevel bor ikke Den Høyeste i templer laget med hender; som profeten sier:

49 Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren; eller hva er stedet for min hvile?

50 Har ikke min hånd skapt alt dette?

51 Dere stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører, dere står alltid imot Den Hellige Ånd: som deres fedre gjorde, gjør dere også.

52 Hvilken av profetene har ikke deres fedre forfulgt? Og de har drept dem som forutså ankomsten av den Rettferdige; nå har dere blitt forrædere og mordere av ham.

53 Dere som mottok loven under englers myndighet, men har ikke holdt den.

54 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de bet tennene sammen mot ham.

55 Men han, fylt av Den Hellige Ånd, så fast opp mot himmelen og så Guds herlighet, og Jesus stående ved Guds høyre hånd.

56 Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpen, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.

57 Da ropte de høyt, holdt for ørene og stormet mot ham samlet.

58 Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.

59 De steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, motta min ånd.

60 Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.