1 Mosebok 32:2
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob drog sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Og da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds hær: og han kalte stedet for Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob fortsatte sin reise, og Guds engler møtte ham på veien.
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds hær,» og han ga stedet navnet Mahanaim.
Jakob fortsatte sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jacob went on his way, and angels of God met him.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Og der Jakob saae dem, sagde han: Denne er Guds Hær; og han kaldte det samme Steds Navn Machanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's camp: and he called the name of that place Mahanaim.
Da han så dem, sa Jakob: "Dette er Guds leir." Han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir.' Derfor kalte han stedet for 'To leirer'.
Og Jakob sa da han så dem: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Da han så dem, sa han: Dette er Guds hær. Derfor kalte han stedet Mahanaim.
And when Iacob sawe them he sayde: this is godes hoost: and called the name of that same place Mahanaim.
And whan he sawe them, he sayde: It is Gods hoost, & called the same place Mahanaim.
And when Iaakob saw them, he said, This is Gods hoste, and called the name of the same place Mahanaim.
And when Iacob saw them, he sayde: this is gods hoste, & called the name of the same place, Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This [is] God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
When he saw them, Jacob said, "This is God's host." He called the name of that place Mahanaim.
and Jacob saith, when he hath seen them, `This `is' the camp of God;' and he calleth the name of that place `Two Camps.'
And Jacob said when he saw them, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
And Jacob said when he saw them, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
And when he saw them he said, This is the army of God: so he gave that place the name of Mahanaim.
When he saw them, Jacob said, "This is God's army." He called the name of that place Mahanaim.
When Jacob saw them, he exclaimed,“This is the camp of God!” So he named that place Mahanaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
29Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: 'Jakob!' Og jeg svarte: 'Her er jeg.'
12Og han sa: 'Løft nå ditt blikk og se, alle værerne som springer på flokken er stripede, flekkede og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.'
3Jakob sendte budbringere foran seg til sin bror Esau i landet Seir, Edoms land.
4Han ga dem beskjed og sa: "Slik skal dere tale til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
16Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
1Gud sa til Jakob: "Reis deg og dra opp til Betel og bosett deg der. Lag et alter der til Gud som viste seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror."
17Han ga beskjed til den fremste: "Når min bror Esau møter deg og spør: 'Hvem tilhører du? Hvor går du? Og hvem tilhører disse foran deg?'
18da skal du si: 'De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han kommer bak oss.'"
19Han ga de samme instruksene til den andre, og den tredje, og alle som fulgte de forskjellige flokkene, og sa: "På samme måte skal dere tale til Esau når dere finner ham.
20Og si: 'Se, din tjener Jakob kommer bak oss.'" For han sa: "Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje han vil ta imot meg."
21Så dro gavene foran ham, mens han overnattet i leiren den natten.
6Budbringerne kom tilbake til Jakob og sa: "Vi kom til din bror Esau, og nå kommer han for å møte deg, med fire hundre mann."
7Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, samt småfeet, storfeet og kamelene, i to grupper.
8Og han sa: "Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, så kan den andre leiren slippe unna."
9Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'
27Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
1Da Jacob løftet blikket og så, kom Esau med fire hundre menn. Han delte barna mellom Lea, Rakel og de to trellkvinnene.
2Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg."
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.
6Jakob kom til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.
7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde vist seg for ham der da han flyktet fra sin bror.
8Esau sa: Hva ville du med alle disse flokkene som jeg møtte? Jacob sa: De er for å finne nåde i din øyne, min herre.
3Og Herren sa til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og til dine slektninger, og Jeg vil være med deg.'
4Da sendte Jakob bud på Rakel og Lea for å møte ham i marken ved hans flokk.
5Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'
12Og han drømte: Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde himmelen, og se, Guds engler steg opp og ned på den.
10Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
2Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
3Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg.
47Laban kalte den Jegarsahaduta, men Jakob kalte den Gilead.
23Han tok dem og førte dem over elven, og førte over alt han eide.
5Og han løftet blikket og så kvinnene og barna. Han sa: Hvem er disse med deg? Jacob svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.