1 Jakob, en tjener for Gud og Herren Jesus Kristus, hilser de tolv stammene som er spredt omkring.

2 Mine brødre, regn det bare som glede når dere møter ulike fristelser,

3 for dere vet at prøvelsen av deres tro virker tålmodighet.

4 Men la tålmodigheten virke fullt ut, så dere kan bli fullkomne og hele, og ikke stå tilbake i noe.

5 Men dersom noen av dere mangler visdom, da skal han be Gud, som raust gir til alle uten å kritisere, og det skal bli gitt ham.

6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en havets bølge, som drives og kastes omkring av vinden.

7 La ikke et slikt menneske tro at han skal få noe fra Herren.

8 En som er tvesinnet, er ustabil på alle sine veier.

9 Men en bror som er lavtstående, skal glede seg over å bli opphøyet,

10 og den rike over å bli gjort ydmyk, for som blomstene på gresset skal han forgå.

11 For solen står ikke før den brenner med hete, slik at den får gresset til å visne; blomstene faller av, og deres skjønnhet ødelegges. Slik skal den rike også visne bort midt i sine gjerninger.

12 Salig er den som holder ut under fristelse, for når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

13 Ingen skal si når han blir fristet: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke fristes av det onde, ei heller frister han noen.

14 Men enhver blir fristet når han blir trukket bort og lokket av sitt eget begjær.

15 Når begjæret så har unnfanget, føder det synd, og når synden har modnet, fører den til døden.

16 Ta ikke feil, mine kjære brødre.

17 Enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, ned fra lysenes Far, hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge.

18 Etter sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde blant hans skapninger.

19 Derfor, mine kjære brødre, skal ethvert menneske være snar til å høre, treg til å tale, treg til vrede,

20 for menneskets vrede virker ikke Guds rettferdighet.

21 Legg derfor bort all urenhet og all overflod av ondskap, og ta ydmykt imot ordet som er plantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler.

22 Men vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, slik at dere ikke bedrar dere selv.

23 For dersom noen er en ordets hører og ikke en ordets gjører, ligner han en mann som betrakter sitt naturlige ansikt i et speil.

24 For han ser på seg selv, går bort, og straks glemmer hvordan han så ut.

25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter i den, og ikke blir en glemsom hører, men en aktiv gjører, han skal være salig i sin gjerning.

26 Hvis noen blant dere mener han er gudfryktig, men ikke holder tungen sin i tømme, da bedrar han sitt eget hjerte, og hans gudsdyrkelse er verdiløs.

27 Ren og uplettet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å besøke farløse og enker i deres nød, og bevare seg selv ubesmittet av denne verden.