1 Deretter sa han til disiplene: «Det er umulig at ikke anstøt kommer; men ve den som anstøtene kommer gjennom!

2 Det hadde vært bedre for ham om en kvernstein ble hengt rundt halsen hans og han ble kastet i havet, enn at han forfører én av disse små.

3 Vær på vakt! Dersom din bror synder mot deg, så irettesett ham; og dersom han angrer, så tilgi ham.

4 Og om han synder mot deg sju ganger på én dag, og sju ganger vender tilbake til deg og sier: 'Jeg angrer', da skal du tilgi ham.»

5 Apostlene sa da til Herren: «Øk vår tro!»

6 Og Herren svarte: «Hvis dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: 'Rykk deg opp med roten og plant deg i havet', og det skulle adlyde dere.

7 Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'

8 Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'

9 Takker han tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.

10 På samme måte skal også dere, når dere har gjort alt som er pålagt dere, si: 'Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det som var vår plikt.'»

11 Og det skjedde slik at da han dro til Jerusalem, reiste han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea.

12 Og da han gikk inn i en landsby, møtte ti spedalske menn ham; de ble stående på avstand.

13 Og de ropte høyt og sa: «Jesus, Mester, ha barmhjertighet med oss!»

14 Da han så dem, sa han til dem: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de gikk dit, ble de renset.

15 Men én av dem, da han så at han var blitt helbredet, vendte tilbake og priste Gud med høy røst.

16 Han falt ned på sitt ansikt for Jesu føtter og takket ham; og han var en samaritan.

17 Da svarte Jesus: «Ble ikke ti renset? Hvor er de ni?

18 Ble ingen andre funnet som vendte tilbake for å gi Gud æren enn denne fremmede?»

19 Og han sa til ham: «Reis deg, gå avsted! Din tro har frelst deg.»

20 Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme, svarte han dem: «Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øynene,

21 heller ikke skal de si: 'Se her!' eller 'Se der!' For se, Guds rike er inneni dere.»

22 Og han sa til disiplene: «Det skal komme dager da dere vil lengte etter å få se én av Menneskesønnens dager, men dere skal ikke få se den.

23 Folk skal si til dere: 'Se her!' eller 'Se der!' Gå ikke dit og følg dem ikke!

24 For liksom lynet lyser opp himmelen fra den ene siden til den andre, slik skal også Menneskesønnen være på sin dag.

25 Men først må han lide meget og bli forkastet av denne slekten.

26 Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager:

27 De spiste og drakk, de giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og vannflommen kom og utslettet dem alle.

28 På samme måte som i Lots dager: De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde.

29 Men samme dag som Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.

30 På samme måten skal det også være på den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.

31 Den dagen må den som er på taket og har sine ting inne i huset, ikke gå ned for å hente dem; og den som er ute på marken, må heller ikke vende hjem igjen.

32 Husk på Lots hustru!

33 Den som forsøker å bevare livet sitt, skal miste det; men den som mister det, skal redde det.

34 Jeg sier dere: Denne natten skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal bli tilbake.

35 To kvinner skal male korn sammen; den ene blir tatt med, den andre igjenlatt.

36 To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre igjenlatt.»

37 De tok da til orde og spurte ham: «Hvor, Herre?» Han svarte dem: «Hvor kroppen er, der vil gribbene også samles.»