1 Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke bli trette.

2 Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.

3 Og det var en enke i den byen som stadig kom til ham og sa: Gi meg rett overfor min motstander!

4 En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,

5 vil jeg likevel skaffe henne rett fordi denne enken plager meg, for at hun ikke stadig skal komme hit og gjøre meg sliten.

6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier!

7 Skulle ikke Gud da sørge for rettferdighet for sine utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han drøyer lenge med dem?

8 Jeg sier dere, han vil skaffe dem rett hurtig. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?

9 Og han fortalte denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og foraktet andre:

10 To menn gikk opp i tempelet for å be; den ene en fariseer og den andre en toller.

11 Fariseeren stod oppreist og ba slik med seg selv: Gud, jeg takker deg at jeg ikke er som andre mennesker, røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.

12 Jeg faster to ganger i uken, jeg gir tiende av alt jeg eier.

13 Men tolleren stod langt borte og våget ikke engang å løfte øynene mot himmelen, men slo seg på brystet og sa: Gud, vær meg nådig, jeg er en synder.

14 Jeg sier dere, det var denne mannen som gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus heller enn den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres; men den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.

15 De bar også små barn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, irettesatte de dem.

16 Men Jesus kalte barna til seg og sa: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.

17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.

18 En rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

19 Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, og det er Gud.

20 Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.

21 Han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

22 Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så, og følg meg.

23 Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.

24 Da Jesus så at han ble bedrøvet, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som eier rikdom å komme inn i Guds rike!

25 For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.

26 De som hørte det, sa: Hvem kan da bli frelst?

27 Han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

28 Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg!

29 Han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller søsken eller hustru eller barn, for Guds rikes skyld,

30 som ikke skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og evig liv i den kommende verden.

31 Så tok han de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal oppfylles.

32 For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på.

33 De skal piske ham og drepe ham, og den tredje dagen skal han oppstå igjen.

34 Men de forstod ingenting av dette, og budskapet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han hadde sagt.

35 Og det skjedde da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.

36 Da han hørte at en folkemengde gikk forbi, spurte han hva det betydde.

37 De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!

39 De som gikk foran, irettesatte ham og ba ham tie stille, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!

40 Jesus stanset og ba at han skulle føres til ham. Da han var kommet nær, spurte han ham:

41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, la meg få synet igjen!

42 Jesus sa til ham: Få synet igjen! Din tro har frelst deg.

43 Straks kunne han se og fulgte ham, og æret Gud. Hele folket som så dette, lovpriste Gud.