1 I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Vær sikker på at du skal dra med meg ut i krigen, du og dine menn.

2 Og David sa til Akisj: Du skal få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.

3 Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde drevet bort dem som hadde åndemanere og spåmenn ut av landet.

4 Filisterne samlet seg, kom og slo leir i Sunem; og Saul samlet hele Israel og slo leir i Gilboa.

5 Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.

6 Og da Saul spurte Herren til råds, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer, Urim eller profeter.

7 Da sa Saul til sine tjenere: Let opp en kvinne som har en dødningemaningsevne, så jeg kan gå til henne og spørre henne til råds. Tjenerne svarte: Se, i En-Dor er det en kvinne som har dødningemaningsevne.

8 Så forkledde Saul seg, tok på andre klær og dro, og to menn med ham. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Jeg ber deg, spå for meg ved åndemaning, og få frem den jeg nevner for deg.

9 Kvinnen svarte: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som driver med åndemaning og trolldom fra landet. Hvorfor vil du da legge en felle for meg, for å få meg drept?

10 Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.

11 Da sa kvinnen: Hvem skal jeg føre frem for deg? Han svarte: Før frem Samuel.

12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!

13 Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.

14 Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.

15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.

16 Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?

17 Herren har gjort med deg som han talte ved meg: For Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.

18 Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans vredes dom over Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.

19 Herren skal også gi Israel i filisternes hånd, og i morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filisternes hånd.

20 Da falt Saul straks sammen, liggende på bakken, og ble meget redd på grunn av Samuels ord. Han hadde heller ingen styrke, for han hadde ikke spist brød på hele dagen og natten.

21 Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.

22 Derfor, vær så snill, hør også på din tjenestekvinne, og la meg sette frem en bit brød for deg; spis, så du får styrke når du går videre.

23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.

24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset; hun skyndte seg å slakte den, og tok mel, eltet det og bakte usyret brød.

25 Hun satte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort samme natt.