1 Og det skjedde i det syvende år, i den femte måneden, på den tiende dag, at noen av Israels eldste kom for å søke Herren, og de satte seg foran meg.

2 Da kom Herrens ord til meg og sa:

3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg.

4 Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite fedrenes avskyeligheter.

5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dag jeg valgte Israel og løftet min hånd til Jakobs hus' ætt, og åpenbarte meg for dem i Egypts land, løftet jeg min hånd mot dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.

6 Den dag løftet jeg min hånd mot dem for å føre dem ut av Egypts land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land.

7 Da sa jeg til dem: Kast bort hver mann de motbydelige ting fra øynene hans, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder: Jeg er Herren deres Gud.

8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.

9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene som de var blant, som så at jeg åpenbarte meg for dem, da jeg førte dem ut av Egypts land.

10 Derfor førte jeg dem ut av Egypts land, og bragte dem inn i ørkenen.

11 Og jeg gav dem mine forskrifter, og gjorde mine lover kjent for dem, som et menneske skal leve ved, om han holder dem.

12 Jeg gav dem også mine sabbater, som et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.

13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.

14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, som så at jeg førte dem ut.

15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land,

16 fordi de foraktet mine lover, og vandret ikke etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder.

17 Likevel sparte jeg dem og ødela dem ikke, og gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

18 Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Vandrer ikke etter deres fedres forskrifter, og ta ikke vare på deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.

19 Jeg er Herren deres Gud; vandrer i mine forskrifter, og hold mine lover og gjør dem;

20 Og hellighold mine sabbater; og de skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.

21 Likevel gjorde barna opprør mot meg: de vandret ikke etter mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.

22 Likevel holdt jeg igjen min hånd, og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, som så at jeg førte dem ut.

23 Og jeg løftet min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ville spre dem blant hedningene, og spre dem over landene,

24 fordi de ikke fullførte mine dommer, men foraktet mine forskrifter, og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte etter deres fedres avguder.

25 Derfor gav jeg dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke skulle leve ved;

26 Og jeg vanhelliget dem ved deres egne gaver, ved at de lot alt som åpner morslivet gå gjennom ilden, for at jeg skulle gjøre dem øde, for at de skulle vite at jeg er Herren.

27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda har deres fedre spottet meg ved å begå overtredelser mot meg.

28 For da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde lovt å gi dem, så de hvert høyt fjell, og alle tykke trær, og der ofret de sine ofre, og der frembrakte de sine gaver: der også laget de sitt behagelige offer, og utøste sine drikkofre.

29 Så sa jeg til dem: Hva er dette høyde dere går til? Og navnet er kalt Bamah til denne dagen.

30 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Er dere urene etter deres fedres måte? og begår dere utroskap med deres avskyeligheter?

31 For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.

32 Og det som kommer inn i deres sinn, skal ikke skje i det hele tatt, at dere sier: Vi vil være som hedningene, som familie med landene, for å tjene tre og stein.

33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og med utøst vrede, vil jeg herske over dere.

34 Og jeg vil føre dere ut fra folkene, og samle dere ut av landene hvor dere er spredd, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og med utøst vrede.

35 Og jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg tilberede dere ansikt til ansikt.

36 Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

37 Og jeg vil la dere gå under staven, og bringe dere inn i paktens bånd:

38 Og jeg vil rense ut fra dere opprørerne, og dem som bryter mot meg: Jeg vil føre dem ut av landet der de oppholder seg, og de skal ikke komme inn i Israels land: og dere skal vite at jeg er Herren.

39 Hva angår dere, Israels hus, sier Herren Gud; Gå, tjen hver mann sine avguder, og deretter også, hvis dere ikke vil høre på meg: men vanhellig ikke mer mitt hellige navn med deres gaver og med deres avguder.

40 For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle i det landet, tjene meg: der vil jeg godta dem, og der vil jeg kreve deres offergaver, og de første fruktene av deres ofringer, med alle deres hellige ting.

41 Jeg vil godta dere med deres behagelige duft, når jeg fører dere ut fra folkene, og samler dere ut av landene hvor dere har vært spredt; og jeg vil bli helliget i dere foran hedningene.

42 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, inn i landet jeg har lovt å gi deres fedre.

43 Og der skal dere huske deres veier, og alle deres gjerninger, hvor dere har gjort dere urene; og dere skal avsky dere selv for alle de onde gjerninger dere har gjort.

44 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke i henhold til deres onde veier, eller i henhold til deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.

45 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa,

46 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot sør, og tal ditt ord mot sør, og profetér mot skogen i sydmarken;

47 Og si til skogen i sør, Hør Herrens ord; Så sier Herren Gud; Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre: den flammende flammen skal ikke slukkes, og alle ansiktene fra sør til nord skal brenne i den.

48 Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tændt den: den skal ikke slukkes.

49 Så sa jeg: Akk, Herre Gud! De sier om meg: Taler han ikke i lignelser?