1 Og Herrens ord kom til meg og sa:

2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og tal mot de hellige steder og profeter mot Israels land,

3 Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg, og jeg vil trekke mitt sverd ut av skjeden, og vil utrydde både rettferdige og urettferdige.

4 Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og urettferdige fra deg, skal derfor mitt sverd gå ut av sin slire mot alt kjød fra sør til nord:

5 Slik at alt kjød skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sin slire: det skal ikke vende tilbake mer.

6 Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.

7 Og når de sier til deg: Hvorfor sukker du? da skal du svare: For nyhetenes skyld; for det kommer: og hvert hjerte skal smelte, og alle hender skal bli svake, og hver ånd skal bli motløs, og alle knær skal bli som vann: se, det kommer, og det skal skje, sier Herren Gud.

8 Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

9 Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren: Si, Et sverd, et sverd er slipt og også polert:

10 Det er slipt for å utføre en voldsom slaktning; det er polert for å glitre: skal vi da glede oss? Det forakter min sønns septer, slik som ethvert tre.

11 Og han har gitt det for å bli polert, så det kan gripes: dette sverdet er slipt, og det er polert, for å bli gitt i drapsmannens hånd.

12 Rop og hyl, menneskesønn: for det skal komme over mitt folk, det skal komme over alle Israels fyrster: redsler på grunn av sverdet skal komme over mitt folk: slå derfor på din hofte.

13 Fordi det er en prøvelse, og hva hvis sverdet også forakter septeret? Det skal ikke mer være, sier Herren Gud.

14 Du derfor, menneskesønn, profeter, og slå dine hender sammen, og la sverdet bli doblet for tredje gang, de falnes sverd: det er de store mennene som er falne, som trenger inn i deres hemmelige rom.

15 Jeg har satt sverdets spiss mot alle deres porter, så deres hjerter kan smelte, og deres ruiner blir mange: akk! det er polert, det er klart for slakt.

16 Gå du ene veien eller den andre, enten til høyre eller til venstre, hvor enn ditt ansikt er vendt.

17 Jeg vil også slå mine hender sammen, og jeg vil la min harme få ro: jeg, Herren, har sagt det.

18 Herrens ord kom til meg igjen og sa:

19 Også du, menneskesønn, bestem deg for to veier, at Babels konges sverd kan komme: begge skal komme ut fra ett land; og velg en plass, velg den ved veien til byen.

20 Bestem en vei, at sverdet kan komme til Ammonittenes Rabba og til Juda i Jerusalem, som er befestet.

21 For Babels konge sto ved veikrysset, ved enden av de to veiene, for å bruke spådom: han gjorde sine piler skinnende, han konsulterte med bilder, han så i leveren.

22 Ved hans høyre hånd var spådommen for Jerusalem, å sette opp banemestre, å åpne munnen til slakt, å løfte stemmen i rop, å sette rambukker mot portene, å bygge en voll og å reise en skanse.

23 Og det skal for dem være som falsk spådom i deres øyne, for dem som har sverget eder, men han vil minne uretten, slik at de kan bli tatt.

24 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har gjort deres urett for å bli husket, at deres overtredelser blir avslørt, slik at deres synder vises i alle deres handlinger; fordi dere er blitt husket, skal dere bli grepet med hånden.

25 Og du, vanhellige, onde prins av Israel, hvis dag er kommet, når uretten skal ta slutt,

26 Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme: opphøy den lave, og fornedre den høye.

27 Jeg vil velte, velte, velte det: og det skal ikke mer være, før han kommer som har rett til det; og jeg vil gi det til ham.

28 Og du, menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud om ammonittene og om deres hån; si også, Sverdet, sverdet er dratt: polert for slaktning, for å fortære på grunn av glansen:

29 Mens de ser forfengelighet til deg, mens de spår en løgn til deg, for å bringe deg over de drepte, de onde, hvis dag er kommet når deres urett skal ta slutt.

30 Skal jeg få det til å vende tilbake til sin slire? Jeg vil dømme deg der hvor du ble skapt, i ditt fødeland.

31 Og jeg vil tømme ut min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg med min vredes ild, og overgi deg til brutale menneskers hender, som er dyktige til å ødelegge.

32 Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.