1 Jeg blir søkt av dem som ikke spurte etter meg; jeg blir funnet av dem som ikke lette etter meg. Jeg sa: Se her, se her, til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.

2 Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et opprørsk folk, som går på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.

3 Et folk som stadig vekker min vrede rett foran meg; som ofrer i hager og brenner røkelse på murstein-altere.

4 Som holder til blant gravene og bor i huler, som spiser svinekjøtt, og har en gryte med motbydelige ting i sine kar.

5 Som sier: Stå for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn du. Disse er som en røkelse i min nese, en ild som brenner hele dagen.

6 Se, det er skrevet foran meg: Jeg vil ikke tie, men jeg vil gjengjelde, ja, gjengjelde i deres fang.

7 Deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, som har brent røkelse på fjellene og spottet meg på høydene. Derfor vil jeg måle deres tidligere gjerninger i deres fang.

8 Så sier Herren: Som den nye vinen finnes i klasen, og noen sier: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den. Slik vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld, for å ikke ødelegge dem alle.

9 Jeg vil føre frem en ætt fra Jakob og en arv fra Juda til mine fjell, og mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.

10 Saron skal være en beitemark for flokker, og Akors dal et hvilested for hjorder, for mitt folk som har søkt meg.

11 Men dere er de som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, og forbereder et bord for guden Gad, og fyller skålen for Meni.

12 Derfor skal jeg telle dere for sverdet, og dere skal alle bøye dere for slaktingen. Fordi jeg ropte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere hørte ikke; men dere gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.

13 Derfor sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.

14 Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal rope av hjertets sorg og skrike av åndens smerte.

15 Dere skal etterlate deres navn som en forbannelse for mine utvalgte, for Herren Gud skal drepe deg og kalle sine tjenere med et annet navn.

16 Den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg i sannhetens Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved sannhetens Gud, for de tidligere plager er glemt og gjemt for mine øyne.

17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og den tidligere skal ikke bli husket eller komme i tankene.

18 Men dere skal fryde dere og juble for alltid over det som jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en glede og hennes folk til en fryd.

19 Jeg vil glede meg over Jerusalem og fryde meg over mitt folk. Lyd av gråt skal ikke mer høres i henne, heller ikke skrik av nød.

20 Der skal ikke være flere spedbarn som bare lever noen få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dager. For den unge skal dø hundre år gammel, men synderen, som er hundre år, skal bli forbannet.

21 De skal bygge hus og bo i dem; de skal plante vingårder og spise deres frukt.

22 De skal ikke bygge, og en annen bo i dem; de skal ikke plante, og en annen spise. For som treets dager er mitt folks dager, og mine utvalgte skal lenge glede seg over sine henders verk.

23 De skal ikke arbeide forgjeves, heller ikke føde til ulykke. For de er Herrens velsignede ætt, og deres etterkommere med dem.

24 Det skal komme til å skje at før de kaller, vil jeg svare, og mens de ennå taler, vil jeg høre.

25 Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal spise halm som oksen, og støv skal være slangens mat. De skal ikke skade eller ødelegge på hele mitt hellige fjell, sier Herren.