1 Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er mine fotskammel. Hvor er huset dere bygger for meg? Og hvor er stedet for min hvile?

2 Alt dette har min hånd skapt, og alt dette har vært, sier Herren. Men jeg ser til denne mann: til den som er fattig og har en angrende ånd, og som skjelver for mitt ord.

3 Den som slakter en okse, er som om han dreper en mann; den som ofrer et lam, som om han kutter av en hunds hals; den som bringer et offer, som om han ofrer svineblod; den som brenner røkelse, som om han priser et idol. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel gleder seg over deres avskyeligheter.

4 Derfor vil jeg også velge deres villfarelser og føre deres frykt over dem. For da jeg kalte, svarte ingen; når jeg talte, hørte de meg ikke. Men de gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde glede i.

5 Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord. Deres brødre som hatet dere og drev dere ut for mitt navns skyld, sa: La Herren bli forherliget, men han skal åpenbare seg til deres glede, og de skal bli til skamme.

6 En lyd av støy fra byen, en lyd fra tempelet, en stemme fra Herren som gjengjelder sine fiender.

7 Før hun var i fødselsveer, fødte hun; før smerten kom over henne, hadde hun født en sønn.

8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Skal jorden føde på én dag? Eller skal en nasjon fødes på én gang? For straks Sion var i fødselsveer, fødte hun sine barn.

9 Skal jeg la et foster komme til livmorsåpningen uten å la det føde? sier Herren. Eller skal jeg som føder, stenge morslivet? sier din Gud.

10 Gled dere med Jerusalem, og vær glade med henne, alle dere som elsker henne. Gled dere med henne i glede, alle dere som sørger over henne,

11 så dere kan amme og bli tilfreds av hennes trøsts bryst, så dere kan drikke dypt og glede dere over hennes herlighet.

12 For så sier Herren: Se, jeg vil utbre fred til henne som en elv, og folkeslagenes herlighet som en strømmende bekk. Da skal dere amme; dere skal bæres på hoften, og kjæres på knærne.

13 Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.

14 Og når dere ser dette, skal deres hjerte glede seg, og deres bein skal blomstre som gress. Herrens hånd skal bli kjent for sine tjenere, og hans vrede mot sine fiender.

15 For se, Herren skal komme med ild, og hans vogner som en virvelvind, for å utøse sin vrede med glød, og sin irettesettelse med flammer.

16 For ved ild og ved sitt sverd skal Herren straffe alt kjød: og mange skal være de Herren slår i hjel.

17 De som helliger seg og renser seg i hagene, etter én i midten, som spiser svinekjøtt, avskyelige ting og mus, de skal alle fortære, sier Herren.

18 For jeg kjenner deres gjerninger og deres tanker, og tid skal komme da jeg skal samle alle folkeslag og språk, og de skal komme og se min herlighet.

19 Og jeg vil sette et tegn blant dem, og sende noen av dem som unnslipper til folkeslagene: til Tarshish, Pul og Lud som trekker buen, til Tubal og Javan, til de fjerne øyer som ikke har hørt om mitt navn eller har sett min herlighet, og de skal forkynne min herlighet blant folkeslagene.

20 Og de skal bringe alle deres brødre som et offer til Herren fra alle folkeslag, på hester og i vogner, i bærstoler, på muldyr og raske dyr, til mitt hellige fjell Jerusalem, sier Herren, slik som Israels barn bringer et offer i en ren krukke inn i Herrens hus.

21 Og jeg vil også ta noen av dem til prester og levitter, sier Herren.

22 For som de nye himlene og den nye jorden som jeg skal lage, skal bestå fremfor meg, sier Herren, slik skal deres ætt og navn bestå.

23 Og det skal skje, fra én nymåne til en annen, og fra én sabbat til en annen, skal alt kjød komme for å tilbe meg, sier Herren.

24 Og de skal dra ut og se på likene av de menneskene som har vært ulydige mot meg. For deres mark skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes; og de skal være en avsky for alt kjød.