1 Og Herren sa til Moses: Snakk til prestene, Arons sønner, og si til dem: Ingen av dem skal gjøre seg uren for de døde blant sitt folk.

2 Men for sine nærmeste slektninger, det vil si for sin mor, og for sin far, og for sin sønn, og for sin datter, og for sin bror,

3 og for sin søster, en jomfru som står ham nær og som ikke har hatt noen mann, kan han gjøre seg uren.

4 Men han skal ikke gjøre seg uren som en leder blant sitt folk, for å vanhellige seg selv.

5 De skal ikke barbere hodet sitt, heller ikke skal de barbere hjørnet av skjegget sitt, eller lage noen rispinger i kroppen.

6 De skal være hellige for sin Gud, og ikke vanhellige Guds navn. For de bærer fram Herrens ildofringer, og de ofrer sin Guds brød; derfor skal de være hellige.

7 De skal ikke ta til ekte en prostituert kvinne eller en vanhelliget kvinne, heller ikke skal de ta en kvinne som er skilt fra sin mann; for han er hellig for sin Gud.

8 Du skal innvie ham, for han bærer fram din Guds brød; han skal være hellig for deg. Jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.

9 Og hvis en prests datter vanhelliger seg ved å drive hor, vanhelliger hun sin far; hun skal brennes med ild.

10 Den som er øversteprest blant sine brødre, på hvis hode salvingsoljen er blitt utøst, og som er innviet for å bære presteklærne, skal ikke la sitt hode bli bart eller rive i klærne sine.

11 Han skal heller ikke gå inn til noen død kropp, heller ikke gjøre seg uren for sin far eller sin mor.

12 Han skal heller ikke gå ut av helligdommen, eller vanhellige sin Guds helligdom, for salvingsoljens krone fra hans Gud er over ham: Jeg er Herren.

13 Og han skal ta til ekte en kvinne i hennes jomfrudom.

14 En enke, eller en fraskilt kvinne, eller en vanhelliget kvinne, eller en prostituert, skal han ikke ta; men han skal ta en jomfru fra sitt eget folk til ekte.

15 Han skal heller ikke vanhellige sin avkom blant sitt folk, for jeg, Herren, gjør ham hellig.

16 Og Herren talte til Moses og sa,

17 Si til Aron: Ingen i din etterkommers slekt gjennom generasjoner som har noen lyte, skal nærme seg for å bære fram din Guds brød.

18 For uansett hvem det er som har lyte, skal han ikke nærme seg: en blind mann, eller en halt, eller den som har flat nese, eller noe annet overflødig,

19 eller en mann med et brukket fot eller en brukket hånd,

20 eller en pukkelrygg, eller en dverg, eller en som har en lyte i øyet, eller skurv, eller eksem, eller brutte steiner.

21 Ingen mann blant Arons avkom, prestene, med lyte skal komme nær for å bære fram Herrens ildoffer; han har en lyte, så han skal ikke komme nær for å bære sin Guds brød.

22 Han kan spise sin Guds brød, både av det mest hellige og av det hellige.

23 Men han skal ikke gå inn bak forhenget eller nærme seg alteret, fordi han har en lyte; for at han ikke skal vanhellige mine helligdommer; for jeg, Herren, gjør dem hellige.

24 Og Moses fortalte dette til Aron og til hans sønner og til hele Israels folk.