1 Herren talte til Moses og sa,
2 Si til Aron og hans sønner at de skal holde seg borte fra de hellige tingene som tilhører Israels barn, slik at de ikke vanhelliger mitt hellige navn i de tingene som de innvier til meg: Jeg er Herren.
3 Si til dem: Hvem som helst av deres etterkommere i slektleddene, som nærmer seg de hellige tingene som Israels barn innvier til Herren, mens han er uren, skal bli utestengt fra min nærhet: Jeg er Herren.
4 Enhver som er en etterkommer av Aron og som har spedalskhet eller en flytende utskillelse, skal ikke spise av de hellige tingene før han er ren. Den som rører ved noe som er blitt urent på grunn av en død, eller en mann som har hatt sædutløsning,
5 eller den som rører ved hvilken som helst kryp som kan gjøre ham uren, eller en mann som er uren uansett hva slags urenhet han har;
6 Den som rører ved noe slikt, skal være uren til kvelden, og skal ikke spise av de hellige tingene uten at han vasker kroppen med vann.
7 Når solen går ned, skal han være ren, og etterpå kan han spise av de hellige tingene, for det er hans mat.
8 Det som dør av seg selv eller blir revet i stykker av dyr, skal han ikke spise, så han gjør seg uren med det: Jeg er Herren.
9 De skal holde min forskrift, for at de ikke skal bære synd for den og dø, hvis de vanhelliger den: Jeg, Herren, helliger dem.
10 Ingen fremmed skal spise av den hellige maten: En gjest hos en prest eller en leietjener skal ikke spise av den hellige maten.
11 Men hvis presten kjøper en person med sine penger, kan han spise av den, og de som er født i hans hus kan spise av hans mat.
12 Hvis prestens datter blir gift med en fremmed, kan hun ikke spise av noe av de hellige offergavene.
13 Men hvis prestens datter blir enke eller skilt, og ikke har barn, og hun vender tilbake til farens hus som i sin ungdom, kan hun spise av farens mat, men ingen fremmed skal spise av den.
14 Hvis en mann uvitende spiser av den hellige maten, skal han legge til en femtedel av verdien og gi det til presten sammen med den hellige maten.
15 De skal ikke vanhellige de hellige tingene som Israels barn tilbyr til Herren;
16 eller la dem bære straffen for deres overtredelse og død, når de spiser av de hellige tingene: for jeg, Herren, helliger dem.
17 Herren talte til Moses og sa,
18 Si til Aron og hans sønner og til hele Israels barn: Hva som helst fra Israels hjem eller fra fremmede i Israel som vil gi sitt offer for et løfte eller for frie offergaver, som de vil ofre til Herren som et brennoffer,
19 Dere skal ofre et feilfritt hanndyr av storfe, sauer eller geiter etter eget ønske.
20 Men hva som helst med feil skal dere ikke ofre, for det vil ikke bli akseptert for dere.
21 Den som ofrer et takkoffer til Herren for å oppfylle et løfte eller en fri viljes offergave av storfe eller sauer, skal ofre et fullkomment dyr for å bli akseptert; det må ikke ha noen feil.
22 Blindt, brukket, skadet, eller med svulst, eksem eller skurv; slike skal dere ikke ofre til Herren, heller ikke ofre dem som ildoffer på alteret for Herren.
23 En okse eller et lam som har noe overflødig eller mangler deler, kan du ofre som en frivillig offergave, men det vil ikke bli akseptert for et løfte.
24 Dere skal ikke ofre til Herren noe som er forslått, knust, brukket eller skåret; dere skal heller ikke ofre noe slikt i deres land.
25 Fra en fremmeds hånd skal dere ikke ofre brød til deres Gud av disse, fordi deres korrumpering er i dem, og feil finnes i dem: de skal ikke bli akseptert for dere.
26 Herren talte til Moses og sa,
27 Når en okse, et lam eller en geit fødes, skal den være syv dager hos sin mor; og fra den åttende dagen og utover skal den aksepteres som et ildoffer til Herren.
28 Enten det er ku eller sau, skal dere ikke slakte den og dens unge på samme dag.
29 Og når dere ofrer et takkoffer til Herren, skal dere ofre det frivillig.
30 Den samme dagen skal det spises; dere skal ikke la noe bli igjen til i morgen: Jeg er Herren.
31 Derfor skal dere holde mine bud og gjøre dem: Jeg er Herren.
32 Dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn, men jeg vil være helliget blant Israels barn: Jeg er Herren som helliger dere,
33 som førte dere ut av Egyptens land for å være deres Gud: Jeg er Herren.