Markus 4:40

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
  • Matt 14:31 : 31 Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
  • Matt 16:8 : 8 Da Jesus merket det, sa han: «Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere innbyrdes fordi dere ikke har med brød?
  • Luk 8:25 : 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.
  • Joh 6:19-20 : 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde. 20 Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
  • Matt 6:30 : 30 Hvis Gud kler gresset på marken slik, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere - dere lite troende?
  • Matt 8:26 : 26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.
  • Sal 46:1-3 : 1 Gud er vår tilflukt og styrke, en alltid nærværende hjelp i vanskeligheter. 2 Derfor skal vi ikke frykte, selv om jorden går under, og fjellene blir kastet ut i havets dyp; 3 Selv om vannene brøler og skummer, og fjellene skjelver på grunn av deres opprør. Sela.
  • Jes 42:3 : 3 En knekket sivstengel skal han ikke bryte, og den rykende veke skal han ikke slukke: han skal bringe rettferdighet til sannheten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    23Da han hadde gått ombord i en båt, fulgte disiplene ham.

    24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.

    25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss; vi går under.

    26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.

    27Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!

  • 41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»

  • 88%

    22En dag steg han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.

    26De kom til landet til gadarenerne, som ligger på motsatt side av Gallilea.

  • 86%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»

    36De lot folkemengden være igjen, tok ham med i båten, akkurat som han var, og også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.

  • 81%

    24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.

    26Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.

  • 81%

    17gikk ombord i en båt og satte kursen mot Kapernaum over sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

  • 80%

    47Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.

    48Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

    50For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • 80%

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.

    31Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de kom inn i båten, la vinden seg.

    33Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 79%

    36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger slike tanker opp i hjertene deres?

  • 78%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 8Da Jesus merket det, sa han: «Dere lite troende, hvorfor diskuterer dere innbyrdes fordi dere ikke har med brød?

  • 76%

    6Og da disiplene hørte det, falt de på ansiktet og ble svært redde.

    7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.

  • 22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.

  • 21Og han sa til dem: Hvordan kan det være at dere ikke forstår?

  • 36Så snart Jesus hørte dette, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.

  • 20Jesus sa til dem: På grunn av deres vantro; for sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet, Flytt deg herfra til der borte, og det skal flytte seg; og ingenting skal være umulig for dere.

  • 6For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.

  • 41Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

  • 29Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.

  • 5Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro.