1 La Gud reise seg, la hans fiender bli spredt; la også de som hater ham flykte for ham.

2 Som røyk drives bort, slik driv dem bort; som voks smelter for ilden, slik skal de onde gå til grunne i Guds nærvær.

3 Men la de rettferdige glede seg; la dem fryde seg for Gud, jo, la dem være overmåte glade.

4 Syng for Gud, lovsyng hans navn; pris ham som rir på skyene ved hans navn JAH, og fryd dere for ham.

5 En far for de farløse og en dommer for enkene er Gud i sin hellige bolig.

6 Gud setter den ensomme i familier; han fører ut de bundne med glede, men de opprørske må bo i et tørt land.

7 Gud, da du dro fram foran ditt folk, da du marsjerte gjennom ødemarken. Selah.

8 Jorden skalv, himmelen dryppet ved Guds nærvær; selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.

9 Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv når den var svekket.

10 Din menighet bodde der; Gud, du har forberedt din godhet for de fattige.

11 Herren ga sitt ord; stort var selskapet av dem som forkynte det.

12 Kongene med sine hærer flyktet i hast, og hun som ble igjen hjemme delte byttet.

13 Selv om dere har ligget blant askene, skal dere bli som duen med sine vinger dekket av sølv, og hennes fjær med gull.

14 Da Den Allmektige spredte kongene der, var det hvitt som snø i Salmon.

15 Guds fjell er som fjellet Bashan; et høyt fjell som fjellet Bashan.

16 Hvorfor hopper dere, høye fjell? Dette er fjellet Gud ønsker å bo på; ja, Herren vil bo der for alltid.

17 Guds vogner er tjue tusen, ja, tusener av engler; Herren er blant dem, som på Sinai, i det hellige stedet.

18 Du har steget opp i høyden, du har ført fangenskapet bort; du har mottatt gaver fra mennesker, til og med fra de opprørske, for at Herren Gud kan bo blant dem.

19 Velsignet være Herren, som daglig fyller oss med sine goder, selv Gud vår frelse. Selah.

20 Han som er vår Gud, er frelsens Gud; og til Gud Herren hører utgangen fra døden.

21 Men Gud skal slå hodet til sine fiender, den hårete skalpen av den som fortsetter i sine overtredelser.

22 Herren sa: Jeg vil hente igjen fra Bashan, jeg vil bringe mitt folk igjen fra havets dyp.

23 For at din fot kan dyppes i dine fienders blod, og dine hunders tunge i det samme.

24 De har sett dine gjerninger, Gud; selv min Guds, min Konges gjerninger i helligdommen.

25 Sangerne gikk foran, musikerne fulgte etter; blant dem var pikene som slo på tamburiner.

26 Velsign Gud i menighetene, ja, Herren, fra Israels kilde.

27 Der er lille Benjamin med sin hersker, Judas fyrster og deres råd, Sebulons fyrster, og Naftalis fyrster.

28 Din Gud har befalt din styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss.

29 På grunn av ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.

30 Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

31 Fyrster skal komme fra Egypt; Etiopia skal snart strekke sine hender ut til Gud.

32 Syng for Gud, dere jordens riker; å, lovsyng Herren. Selah.

33 Til ham som rir på de eldgamle himler; se, han sender ut sin stemme, en mektig røst.

34 Tilskriv styrke til Gud; hans herlighet er over Israel, og hans styrke er i skyene.

35 Gud, du er fryktinngytende ut fra dine hellige steder; Israels Gud er han som gir styrke og kraft til sitt folk. Velsignet være Gud.