1 Hvor elskelige er dine boliger, HERRE, hærskarenes Gud!

2 Min sjel lengter og tilbeder for Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper etter den levende Gud.

3 Ja, spurven har funnet et hjem, og svalen et rede for seg selv, hvor hun kan legge sine unger, ved dine altere, HERRE, hærskarenes Gud, min Konge og min Gud.

4 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig lovprise deg. Selah.

5 Salig er den mann som har sin styrke i deg, i hans hjerte er veiene.

6 Når de drar gjennom Baka-dalen, gjør de den til en kilde, også regnet fyller den med velsignelser.

7 De går fra kraft til kraft, de trer frem for Gud på Sion.

8 HERRE, hærskarenes Gud, hør min bønn, vend øret mot meg, Jakobs Gud. Selah.

9 Se, Gud, vårt skjold, og se på din salvedes ansikt.

10 For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre; jeg vil heller stå ved inngangen til min Guds hus enn å bo i ugudelighetens telt.

11 For HERREN Gud er sol og skjold; Herren vil gi nåde og ære; han vil ikke holde noe godt tilbake fra de som vandrer i oppriktighet.

12 HERRE, hærskarenes Gud, salig er den mann som setter sin lit til deg.