1 HERRE, du har vært nådig mot ditt land, du har ført Jakobs fangenskap tilbake.

2 Du har tilgitt ditt folks synd og dekket over all deres skyld. Sela.

3 Du har tatt bort all din vrede, du har ventet deg fra din brennende vrede.

4 Vend oss tilbake, Gud, vår frelse, og la din vrede mot oss opphøre.

5 Vil du være vred på oss for alltid? Vil du utvide din vrede til alle generasjoner?

6 Vil du ikke gjenreise oss igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?

7 Vis oss din miskunn, HERRE, og gi oss din frelse.

8 Jeg vil høre hva Gud Herren taler; for han vil tale fred til sitt folk og til sine trofaste, men la dem ikke vende seg til dårskap.

9 Sannelig, hans frelse er nær dem som frykter ham, så herlighet kan bo i vårt land.

10 Miskunn og sannhet møtes sammen; rettferdighet og fred kysser hverandre.

11 Sannhet skal spire opp av jorden, og rettferdighet skal se ned fra himmelen.

12 Ja, HERREN skal gi det gode, og vårt land skal bære sin grøde.

13 Rettferdigheten skal gå foran ham og tilrettelegge veien for hans skritt.