1 Og etter dette så jeg fire engler stå på de fire hjørnene av jorden, holdende de fire vindene av jorden, så vinden ikke skulle blåse på jorden, heller ikke på havet, eller på noe tre.
2 Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med seglet fra den levende Gud: og han ropte med høy røst til de fire englene, som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
3 og sa: Skad ikke jorden, heller ikke havet, eller trærne, før vi har satt segl på vår Guds tjenere i deres panner.
4 Og jeg hørte tallet på dem som ble forseglet: hundre og førtifire tusen ble forseglet av alle Israels barns stammer.
5 Av Juda stamme ble tolv tusen forseglet. Av Rubens stamme ble tolv tusen forseglet. Av Gads stamme ble tolv tusen forseglet.
6 Av Asers stamme ble tolv tusen forseglet. Av Naftalis stamme ble tolv tusen forseglet. Av Manasses stamme ble tolv tusen forseglet.
7 Av Simeons stamme ble tolv tusen forseglet. Av Levis stamme ble tolv tusen forseglet. Av Isakars stamme ble tolv tusen forseglet.
8 Av Sebulons stamme ble tolv tusen forseglet. Av Josefs stamme ble tolv tusen forseglet. Av Benjamins stamme ble tolv tusen forseglet.
9 Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner, stammer, folk og tungemål, stå foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene;
10 og ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.
11 Og alle englene stod rundt tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og falt ned for tronen på sine ansikter, og tilba Gud,
12 og sa: Amen! Velsignelse, og herlighet, og visdom, og takksigelse, og ære, og makt, og styrke være vår Gud i all evighet. Amen.
13 Og en av de eldste svarte og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?
14 Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen og har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.
15 Derfor er de foran Guds trone, og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal være blant dem.
16 De skal ikke lenger sulte, heller ikke tørste; solen skal ikke lenger brenne dem, og heller ikke noen hete.
17 For Lammet, som er midt i tronen, skal lede dem til kilder med levende vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.