1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise disse tegnene mine for ham.
2 Og for at du skal fortelle sønnen din og hans sønn om det jeg har gjort i Egypt, og om mine tegn som jeg har gjort blant dem, så dere kan vite at jeg er Herren.
3 Og Moses og Aron kom inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud, hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4 Hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe gresshopper over landet ditt.
5 De skal dekke hele jordens overflate, så man ikke kan se jorden, og de skal ete det som er igjen etter haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere ute på marken.
6 De skal fylle husene dine, og husene til alle dine tjenere, og alle egypternes hus, slik som verken dine fedre eller dine fedres fedre noen gang har sett fra den dag de var på jorden til denne dag. Og han vendte seg og gikk ut fra farao.
7 Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
8 Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
9 Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og med våre døtre, med våre flokker og med vårt fe vil vi gå, for vi skal holde en fest for Herren.
10 Og han sa til dem: Måtte Herren være med dere, som jeg vil la dere gå, og deres småbarn, men pass på, for noe ondt ligger foran dere.
11 Ikke så; gå nå dere menn og tjen Herren, for det er det dere har ønsket. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kan komme opp over landet Egypt og ete hver vekst på marken, alt som haglet har latt være.
13 Moses rakte ut sin stav over landet Egypt, og Herren sendte en østlig vind over landet hele dagen og hele natten; da det ble morgen, hadde den østlige vinden brakt gresshoppene.
14 Og gresshoppene kom opp over hele landet Egypt, og de slo seg ned over hele Egypts område. De var meget tallrike, slik det aldri før hadde vært gresshopper som dem, og heller ikke etter dem skal det være slikt.
15 De dekket hele jordens overflate, så landet ble mørkt, og de åt all vekst på marken og alle trærnes frukt som haglet hadde latt være. Det ble ikke igjen noe grønt på trærne eller på markens vekster i hele landet Egypt.
16 Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17 Nå, tilgi, jeg ber deg, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta bort fra meg denne død bare.
18 Så gikk han ut fra farao og ba til Herren.
19 Og Herren lot en sterk vind fra vest blåse som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Det ble ikke igjen en eneste gresshoppe i hele Egypts område.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels barn gå.
21 Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles.
22 Moses rakte ut hånden mot himmelen; og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager.
23 De så ikke hverandre, og ingen kunne reise seg fra sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
24 Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren, bare la ikke deres flokker og fe bli tilbake; deres småbarn må også gå med dere.
25 Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26 Våre flokker må også gå med oss, ikke ett klauv skal bli igjen, for vi skal ta av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
28 Farao sa til ham: Gå bort fra meg; ta deg i akt, se ikke mitt ansikt mer, for på den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.
29 Moses sa: Det er riktig hva du har sagt; jeg skal ikke se ditt ansikt mer.