1 Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg føre over farao og Egypt. Etter dette skal han la dere dra herfra, og når han lar dere dra, vil han drive dere helt ut.

2 Tal nå til folket og la hver mann be sin nabo, og hver kvinne be sin nabo, om smykker av sølv og gull.

3 Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Også Moses ble meget stor i landet Egypt, i faraos tjeners øyne og i folkets øyne.

4 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå ut gjennom Egypts land.

5 Alle de førstefødte i Egypts land skal dø, fra faraos førstefødte, som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken bak kvernen, og alle førstefødte av dyrene.

6 Det skal bli et stort skrik over hele Egypts land, slikt som det ikke har vært før, og heller ikke skal bli igjen.

7 Men ikke en hund skal glefse mot noen av Israels barn, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og israelitter.

8 Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.

9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypts land.

10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.