1 Da folket så at Moses nølte med å komme ned fra fjellet, samlet de seg omkring Aron og sa til ham: Stå opp og lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.

2 Og Aron sa til dem: Ta de gulløreringene som er i ørene på konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg.

3 Så brøt hele folket av seg gulløreringene som de hadde i ørene, og brakte dem til Aron.

4 Han tok imot dem fra deres hender, formet det med et gravverktøy og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

5 Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron utropte og sa: I morgen er det en høytid for Herren.

6 De sto opp tidlig neste morgen, ofret brennoffer og bragte frem fredsoffer. Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de sto opp for å leke.

7 Og Herren sa til Moses: Gå, stig ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg selv.

8 De har raskt veket av fra veien som jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

9 Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.

10 La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.

11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

12 Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.

13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil mangfoldiggjøre deres ætt som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi din ætt, og de skal eie det for alltid.

14 Og Herren angret det onde som han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

15 Og Moses vendte om og gikk ned fra fjellet med de to vitnets steintavler i hånden: Tavlene var skrevet på begge sider; på den ene siden og på den andre siden var de skrevet.

16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.

17 Da Josva hørte bråket fra folket som ropte, sa han til Moses: Det er lyden av krig i leiren.

18 Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper etter seier, heller ikke lyden av dem som roper fordi de er overvunnet, men lyden av dem som synger, hører jeg.

19 Og det hendte, så snart han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, at Moses' vrede ble heftig, og han kastet tavlene ut av hendene sine og slo dem i stykker ved foten av fjellet.

20 Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ilden, knuste den til pulver, strødde det på vannet og lot Israels barn drikke det.

21 Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg, siden du har brakt en så stor synd over dem?

22 Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.

23 For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.

24 Da sa jeg til dem: Den som har noe gull, la dem bryte det av. Så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut.

25 Da Moses så at folket var uten tukt (for Aron hadde latt dem miste tukt til spott blant sine fiender),

26 sto Moses i porten av leiren og sa: Hvem er på Herrens side? La ham komme til meg. Og alle Levis barn samlet seg til ham.

27 Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert menneske sitt sverd ved sin side, gå fram og tilbake fra port til port gjennom leiren, og slå hver mann sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin nabo.

28 Og Levis barn gjorde som Moses hadde sagt, og det falt av folket den dagen omtrent tre tusen menn.

29 For Moses hadde sagt: Innvi i dag dere selv til Herren, hver og en av dere på sin sønn og sin bror, så han kan gi dere velsignelse i dag.

30 Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.

31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har syndet en stor synd, og har laget seg guder av gull.

32 Men nå, hvis du vil tilgi deres synd, men hvis ikke, stryk meg, ber jeg deg, ut av boken som du har skrevet.

33 Og Herren sa til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.

34 Gå nå og led folket til stedet som jeg har sagt deg om: Se, min engel skal gå foran deg; men på den dag jeg straffer, vil jeg straffe dem for deres synd.

35 Og Herren slo folket, fordi de hadde laget kalven - den som Aron hadde laget.