1 Herren sa til Moses: Gå opp herfra, du og folket som du har ført ut av Egypt, til det landet jeg lovte Abraham, Isak og Jakob å gi deres etterkommere.

2 Jeg skal sende en engel foran deg, og drive ut kanaanittene, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.

3 Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utrydde dere på veien.

4 Da folket hørte disse onde nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg smykker.

5 Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Om jeg kom opp midt iblant dere, kunne jeg i et øyeblikk ødelegge dere. Ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.

6 Og Israels barn tok av seg smykkene ved fjellet Horeb.

7 Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, langt fra leiren, og kalte det møteteltet. Alle som søkte Herren, gikk ut til møteteltet utenfor leiren.

8 Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto ved inngangen til sine telt, og så etter Moses til han gikk inn i teltet.

9 Når Moses gikk inn i teltet, senket skyen seg og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.

10 Hele folket så skyen stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og bøyde seg til jorden ved inngangen til sine telt.

11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Så vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, sønn av Nun, en ung mann, forlot ikke teltet.

12 Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.

13 Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.

14 Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

15 Så sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med, før oss ikke videre herfra.

16 Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?

17 Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre det du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

18 Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.

19 Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne mitt navn, Herren, for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig, og ha medfølelse med den jeg har medfølelse med.

20 Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.

21 Herren sa: Se, det er et sted hos meg; du skal stå på klippen.

22 Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.

23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.