1 Og Herren sa til Moses: Hugg to stentavler som de første, og jeg vil skrive på disse tavlene de ord som var på de første tavlene, som du knuste.

2 Vær klar om morgenen, og gå tidlig opp på fjellet Sinai, og stå fram for meg på toppen av fjellet.

3 Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran dette fjellet.

4 Så hogg Moses to stentavler som de første, og han sto tidlig opp og gikk opp på fjellet Sinai, slik Herren hadde befalt ham, og han tok to stentavler i hånden.

5 Og Herren steg ned i skyen, og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.

6 Og Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på godhet og sannhet,

7 som bevarer miskunn i tusener, som tilgir misgjerning, overtredelse og synd, men som ikke lar den skyldige slippe straff; besøker fedrenes misgjerning på barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektledd.

8 Og Moses skyndte seg, bøyde seg til jorden og tilba.

9 Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.

10 Og Han sa: Se, jeg oppretter en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre store under, som ikke har vært gjort i hele jorden eller blant noen nasjon. Og hele folket du er blant skal se Herrens verk, for det er forferdelig det jeg vil gjøre med deg.

11 Hold det jeg befaler deg i dag: Se, jeg driver bort foran deg amorittene, kanaanittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

12 Ta deg i akt, så du ikke gjør en pakt med innbyggerne i landet du kommer til, for at det ikke skal bli til en felle blant dere.

13 Men rive ned deres altere, bryte deres bilder og hugge deres lundene ned.

14 For du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren, hvis navn er Nidkjær, er en nidkjær Gud.

15 For at du ikke skal gjøre en pakt med landets innbyggere og de går og horer etter sine guder og ofrer til sine guder, og noen kaller deg og du spiser av hans offer;

16 Og du tar deres døtre til dine sønner, og deres døtre går og horer etter sine guder og får dine sønner til å hore etter deres guder.

17 Du skal ikke lage noen støpt gud for deg.

18 Du skal holde de usyrede brøds høytid. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, på den bestemte tid i måneden Abib, for i måneden Abib dro du ut av Egypt.

19 Alt som åpner morslivet er mitt; hvert førstefødt av dine husdyr, om det er okse eller sau, som er av hankjønn.

20 Men det førstefødte av et esel skal du løse med et lam, og hvis du ikke vil løse ham, skal du bryte hans nakke. Alle førstefødte av dine sønner skal du løse. Ingen skal komme tomhendt fram for meg.

21 Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile, både i pløydag og i høsttid skal du hvile.

22 Hold ukenes høytid, av førstegrøden av hvetehøsten, og innhøstningens høytid ved årets slutt.

23 Tre ganger i året skal alle dine menn møte for Herren Gud, Israels Gud.

24 For jeg vil drive nasjonene ut foran deg og utvide dine grenser; ingen skal begjære ditt land når du går opp for å møte Herren din Gud tre ganger i året.

25 Du skal ikke ofre mitt offers blod med syret brød; heller ikke skal høytidsofferet for påsken bli liggende til om morgenen.

26 Det første av førstegrøden i ditt land skal du bringe til huset til Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i sin mors melk.

27 Og Herren sa til Moses: Skriv disse ordene, for etter dette ords innhold oppretter jeg en pakt med deg og med Israel.

28 Og han var der med Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktsordene, de ti bud.

29 Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.

30 Når Aron og alle Israels barn så Moses, og se, hans ansiktshud strålte, ble de redde for å komme nær ham.

31 Og Moses ropte på dem, og Aron og alle menighetens ledere kom til ham, og Moses snakket til dem.

32 Deretter kom alle Israels barn nær, og han gav dem bud om alt Herren hadde talt med ham på Sinai-fjellet.

33 Og da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over sitt ansikt.

34 Men når Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han av sløret til han kom ut. Og han kom ut og fortalte Israels barn hva som var blitt pålagt ham.

35 Og Israels barn så på Moses' ansikt, at huden på Moses' ansikt strålte; og Moses tok sløret over sitt ansikt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.