1 Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel gleder seg. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.

2 Han skal ikke rope eller løfte opp sin røst, heller ikke la sin stemme bli hørt på gaten.

3 En knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke. Han skal bringe rettferdighet frem i sannhet.

4 Han skal ikke svinne hen eller bli motløs, før han har satt rettferdighet på jorden. Øyene skal vente på hans lov.

5 Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og strakte dem ut, som bredte ut jorden og det som kommer fra den, som gir pust til folket på den, og ånd til dem som vandrer der.

6 Jeg Herren har kalt deg i rettferdighet, og jeg vil holde deg i hånden, og jeg vil bevare deg, og gi deg som en pakt for folket, som et lys for hedningene.

7 For å åpne blindes øyne, for å bringe fanger ut fra fangenskapet, og dem som sitter i mørke ut av fengslet.

8 Jeg er Herren, det er mitt navn; og min ære vil jeg ikke gi til en annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.

9 Se, de tidligere ting har gått i oppfyllelse, og nye ting kunngjør jeg; før de skyter frem, forkynner jeg dem for dere.

10 Syng en ny sang for Herren, hans pris fra jordens ende, dere som går ned til havet, og alt det som er i det, øyer og deres innbyggere.

11 La ørkenen og dens byer løfte sin stemme, landsbyene der Kedar bor, la klippens innbyggere synge, la dem rope fra fjellets topp.

12 La dem gi Herren ære og fortelle hans pris på øyene.

13 Herren skal gå ut som en mektig mann, han skal vekke iver som en mann av krig, han skal rope, ja, brøle, han skal seire over sine fiender.

14 Jeg har lenge holdt min fred, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal ødelegge og sluke på én gang.

15 Jeg vil gjøre fjell og hauger øde, og tørke opp alle deres vekster, og jeg vil gjøre elvene til øyer, og tørke ut dammene.

16 Jeg vil lede de blinde på en vei de ikke har kjent, jeg vil føre dem på stier de ikke har kjent. Jeg vil gjøre mørket til lys foran dem, og de krokete stiene rette. Disse ting vil jeg gjøre mot dem, og ikke forlate dem.

17 De skal vende seg tilbake, de skal bli svært gjort til skamme, de som stoler på utskårne bilder, som sier til de støpte bilder: Dere er våre guder.

18 Hør, dere døve; og se, dere blinde, for at dere kan se.

19 Hvem er blind, om ikke min tjener? eller døv som min budbærer som jeg sendte? hvem er blind som den fullkomne, og blind som Herrens tjener?

20 Ser mange ting, men du merker det ikke; åpner ørene, men han hører ikke.

21 Herren har glede for sin rettferdighets skyld; han vil forstørre loven og gjøre den ærefull.

22 Men dette er et folk som er røvet og plyndret; alle er snaret i hull, og er gjemt i fengsler. De er til rov, og ingen redder dem; til plyndring, og ingen sier: Gi tilbake.

23 Hvem blant dere vil lytte til dette? hvem vil høre og akte på det for fremtiden?

24 Hvem ga Jakob for plyndring, og Israel til røverne? var det ikke Herren, han som vi har syndet mot? for de ville ikke gå på hans veier, heller ikke være lydige mot hans lov.

25 Derfor utøste han over dem sin vredes glød, og krigens styrke. Det flammet rundt dem, men de merket det ikke; det brant dem, men de la det ikke på hjertet.