1 Vær stille for meg, dere øyer; la folket fornye sin styrke: la dem komme nær, og så la dem tale, la oss komme sammen til dom.

2 Hvem vekket den rettferdige fra øst, kalte ham til å følge ham, ga nasjonene foran ham og gjorde ham til hersker over konger? Han gjorde dem som støv for hans sverd og som bortdrevet halm for hans bue.

3 Han forfulgte dem, og gikk trygt, selv på veier han ikke hadde gått med sine føtter.

4 Hvem har skapt og fullført dette, som kaller slektene fra begynnelsen? Jeg, Herren, den første, og med den siste; det er jeg.

5 Øyene så det og fryktet; jordens ender ble redde, de nærmet seg og kom frem.

6 De hjalp hver sin neste, og hver sa til sin bror: Vær modig.

7 Smeden oppmuntret gullsmeden, og han som glattet med hammeren, oppmuntret den som slo på ambolten, og sa at det er klart til lodding: og han festet det med nagler for at det ikke skulle bevege seg.

8 Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.

9 Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke urolig, for jeg er din Gud: jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferdighets høyre hånd.

11 Se, alle de som er rasende på deg, skal skamme seg og bli vanæret: de skal bli som ingenting; og de som strider mot deg, skal gå til grunne.

12 Du skal søke dem og ikke finne dem, dem som strider imot deg: de som kriger mot deg, skal bli som ingenting, som intet.

13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd, som sier til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.

14 Frykt ikke, du Jacobs orm, og Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din forløser, Israels Hellige.

15 Se, jeg vil gjøre deg til et nytt skarpt treskeverktøy med tenner: du skal treske fjell og knuse dem og gjøre haugene som agner.

16 Du skal kaste dem, og vinden skal bære dem bort, og virvelvinden skal spre dem: og du skal glede deg i Herren og prise deg i Israels Hellige.

17 Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke er noe, og deres tunge svikter av tørst, jeg, Herren, vil høre dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.

18 Jeg vil åpne elver på høye steder, og kilder midt i dalene: jeg vil gjøre ørkenen til en vannsamling og det tørre land til vannkilder.

19 Jeg vil plante i ørkenen sedertre, akasietre, myrra og oljetre; jeg vil sette i ødemarken sypress, furu og buksbom sammen.

20 For at de skal se og vite og vurdere og forstå sammen at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.

21 Fremfør deres sak, sier Herren; frembring deres sterke grunner, sier Jakobs Konge.

22 La dem komme frem og fortelle oss hva som skal skje: la dem fortelle de første ting, hva de er, så vi kan vurdere dem og vite hva som skal komme etter dem; eller la dem fortelle oss om det som skal komme.

23 Vis oss de ting som kommer etter dette, for at vi kan vite at dere er guder; ja, gjør godt, eller gjør ondt, så vi kan bli forundret og se det sammen.

24 Se, dere er av intet, og deres verk er intet: den som velger dere er en avsky.

25 Jeg har vekket opp en fra nord, og han skal komme: fra solens oppgang skal han påkalle mitt navn: og han skal trå på fyrster som på leire, som en pottemaker tråkker på leire.

26 Hvem har erklært fra begynnelsen, at vi skulle vite det? og på forhånd, at vi kunne si: Han er rettferdig? Ja, ingen viser, ja, ingen forteller, ja, ingen hører deres ord.

27 Den første skal si til Sion: Se, se dem; og til Jerusalem vil jeg gi en som bringer gode nyheter.

28 For jeg så, og det var ingen mann; blant dem, og det var ingen rådgiver, som da jeg spurte dem, kunne svare et ord.

29 Se, de er alle tomhet; deres gjerninger er intet: deres støpte bilder er vind og forvirring.