1 Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg har holdt i hans høyre hånd, for å underlegge seg folkeslagene foran ham; jeg vil løsne kongenes belter for å åpne de dobbelte portene foran ham, og portene skal ikke være stengt.

2 Jeg vil gå foran deg og gjøre de krokete steder rette: Jeg vil knuse dørbladene av bronse og hogge stengene av jern i stykker.

3 Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg, Herren, som kaller deg ved navn, er Israels Gud.

4 For Jakobs, min tjeners, skyld og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.

5 Jeg er Herren, og det er ingen annen; utenom meg er det ingen Gud. Jeg spente deg om, selv om du ikke kjente meg.

6 For at de skal vite, fra solens oppgang og fra vesten, at det ikke er noen ved siden av meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.

7 Jeg former lyset og skaper mørket, jeg gir fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alle disse ting.

8 Drypp ned, dere himler ovenfra, og la skyene strømme ut rettferdighet. La jorden åpne seg, så de kan bære frelse, og la rettferdighet blomstre sammen; jeg, Herren, har skapt det.

9 Ve den som strider mot sin skaper, et leirkaret blant leirkarrene på jorden! Skal leiren si til den som former den: Hva gjør du? Eller ditt arbeid: Han har ingen hender?

10 Ve ham som sier til sin far: Hva avler du? eller til kvinnen: Hva føder du?

11 Så sier Herren, Israels Hellige, og hans skaper: Spør meg om det som skal komme, og gi meg befaling om mine sønner, og om mine henders verk.

12 Jeg har gjort jorden og skapt mennesket på den; jeg, med mine hender, har utspent himmelen, og jeg har befalt hele deres hær.

13 Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier: han skal bygge min by og la mine fanger gå, ikke for lønn eller gave, sier Herren, hærskarenes Gud.

14 Så sier Herren: Egypternes arbeid og etiopiernes handel og sabere, menn av høy rang, skal komme over til deg, og de skal være dine; de skal gå bak deg, i lenker skal de komme, og de skal bøye seg for deg, de skal be til deg og si: Sannelig, Gud er i deg, og det er ingen annen, det er ingen Gud.

15 Sannelig, du er en Gud som skjuler deg selv, Israels Gud, Frelseren.

16 De skal bli til skamme og forvirrede, alle sammen; de som lager avguder, skal sammen gå i vanære.

17 Men Israel skal bli frelst ved Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i all evighet.

18 For slik sier Herren som skapte himmelen; Gud selv som formet jorden og laget den; han grunnfestet den, han skapte den ikke til intet, han formet den for å bo på den: Jeg er Herren, og det er ingen annen.

19 Jeg har ikke talt i hemmelighet, i en mørk plass på jorden. Jeg har ikke sagt til Jakobs etterkommere: Søk meg for intet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.

20 Samle dere og kom, nærm dere sammen, dere som er unnsluppet fra folkeslagene. De har ingen kunnskap som setter opp sine utskårne bilder og ber til en gud som ikke kan frelse.

21 Fortell det, og bring dem nær; la dem rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid? Hvem har forkynt det fra den tid? Er det ikke jeg, Herren? Og det er ingen Gud ved siden av meg; en rettferdig Gud og en Frelser; det er ingen utenom meg.

22 Se til meg og bli frelst, alle jordens ender, for jeg er Gud, og det er ingen annen.

23 Jeg har sverget ved meg selv; ordet har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vendes tilbake: at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.

24 Sannelig, en skal si: I Herren har jeg rettferdighet og styrke. Til ham skal alle komme, og alle som er harm på ham, skal bli til skamme.

25 I Herren skal alle Israels etterkommere bli rettferdiggjort og rose seg.