1 Bel bøyer seg, Nebo faller; deres avguder bæres av dyr og lastdyr. Deres byrder er tunge for de trettede dyrene.

2 De faller, de bøyer seg sammen; de kan ikke redde byrden, men selv går de i fangenskap.

3 Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som har blitt båret av meg fra mors liv, som har blitt båret fra mors skjød.

4 Og selv til deres alderdom er jeg den, og til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og redde dere.

5 Hvem vil dere sammenligne meg med, gjøre meg lik, eller sette ved siden av meg, slik at vi er like?

6 De øser gull ut av posen, veier sølv på vektskålen, og leier en gullsmed til å lage en gud. De bøyer seg, ja, de tilber.

7 De bærer ham på skulderen, frakter ham og setter ham på plass, og der står han. Fra sitt sted flytter han seg ikke; selv om en roper til ham, svarer han ikke, han redder ikke ut av nød.

8 Husk dette og vær menn; ta det til hjertet, dere overtredere.

9 Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

10 Jeg forkynner enden fra begynnelsen, og fra fortiden ting som ennå ikke er gjort; sier, Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt det jeg vil.

11 Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann fra et fjernt land til å oppfylle min hensikt; jeg har talt det, og jeg vil gjøre det; jeg har planlagt det, og jeg vil utføre det.

12 Lytt til meg, dere hardhjertede, som er langt fra rettferdighet:

13 Jeg bringer min rettferdighet nær; den er ikke langt unna, og min frelse vil ikke drøye. Jeg vil sette frelse i Sion for Israel, min herlighet.