Jesaja 64:3
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.
Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet; intet øye har sett en Gud uten deg, som handler for den som venter på ham.
Fra gammel tid har ingen hørt, ingen har lyttet, intet øye har sett en Gud uten deg som handler for den som venter på ham.
Fra evighet har ingen hørt, ingen lyttet, ingen øye sett en Gud foruten deg, som handler for dem som venter på ham.
Da du gjorde store ting vi ikke hadde ventet, kom du ned, og fjellene fløt bort i ditt nærvær.
Fra eldgamle tider hørte man det ikke, ingen har sett det med øyet, bortsett fra deg, Gud, hva du skal gjøre for ham som venter på deg.
Fra evighet av har man verken hørt eller lyttet, og øye har ikke sett noen Gud utenom deg som handler for dem som venter på ham.
Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke hadde ventet, kom du ned, og fjellene raste sammen ved din nærhet.
Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
Fra evighet har ingen hørt eller lyttet, intet øye har sett noen gud uten deg som gjør slikt for dem som venter på ham.
From ancient times, no ear has heard, no eye has seen any God besides you, who acts on behalf of those who wait for him.
Fra evig tid har ingen hørt, ingen øre har lyttet, ingen øye har sett en Gud uten deg, som handler for dem som venter på ham.
Og de hørte det ikke fra gammel (Tid), de fornam det ikke med Øret; intet Øie haver seet det, uden du, O Gud! det, han skal gjøre ved den, som bier efter ham.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains flowed down at thy presence.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, kom du ned, og fjellene smeltet bort for deg.
When you did terrible things which we did not look for, you came down, the mountains flowed down at your presence.
Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, kom du ned, og fjellene skalv foran deg.
Når du gjør fryktinngytende ting som vi ikke venter, du steg ned, fjellene smeltet foran deg.
Da du gjorde redselsfulle ting vi ikke ventet, steg du ned, og fjellene skalv i ditt nærvær.
Øret har ikke hørt, og øyet har ikke sett, ... noen Gud som deg, som arbeider for den som venter på ham.
That thou mightest come downe with thy wonderous straunge workes, then shulde the hilles melt at thy presence.
When thou diddest terrible things, which we looked not for, thou camest downe, and the mountaines melted at thy presence.
When thou wroughtest wonderous straunge workes, we looked not for them: thou camest downe, and the hilles melted at thy presence.
When thou didst terrible things [which] we looked not for, thou camest down, the mountains flowed down at thy presence.
When you did terrible things which we didn't look for, you came down, the mountains quaked at your presence.
In Thy doing fearful things -- we expect not, Thou didst come down, From Thy presence did mountains flow.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains quaked at thy presence.
When thou didst terrible things which we looked not for, thou camest down, the mountains quaked at thy presence.
The ear has not had news of, or the eye seen, ... any God but you, working for the man who is waiting for him.
When you did awesome things which we didn't look for, you came down, the mountains quaked at your presence.
When you performed awesome deeds that took us by surprise, you came down, and the mountains trembled before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Å, om du bare ville rive himlene i stykker og stige ned, så fjellene ville skjelve for ditt åsyn,
2slik som når en ild brenner opp ris og ild får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, så nasjonene kan skjelve for ditt åsyn!
10Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan bestå foran hans vrede? Hvem kan holde stand i hans brennende harme? Hans vredes glød renner ut som ild, og klippene brytes ned av ham.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han kommer ned og trår på jordens høye steder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.
5Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
4Hans lyn opplyser verden; jorden så og skalv.
5Fjellene smelter som voks for Herrens ansikt, for Herren over hele jorden.
8Jorden skalv, også himlene dryppet ved Guds nærvær: selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.
18Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
19Din vei var i havet, og dine stier i store vannmasser, og dine fotspor ble ikke kjent.
24Jeg så på fjellene, og se, de skalv, og alle høydene beveget seg lett.
15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig: Hvor er din iver og din styrke, dine innerste følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
5Kom og se Guds gjerninger! Han er fryktinngytende i sine handlinger mot menneskene.
6Dere fjell, som hoppet som værer; og dere høyder, som lam?
7Jorden skalv for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
4For siden verdens begynnelse har ingen hørt, ingen oppfattet med øret, og intet øye har sett noen Gud utenom deg, som handler for dem som venter på ham.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
16Vannene så deg, Gud; vannene så deg, de ble redde; dypene ble også opprørte.
7Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
3Si til Gud: Hvor fryktinngytende er dine gjerninger! Ved din store makt skal dine fiender bøye seg for deg.
21For å gå inn i kløverne i klippene og toppene av de karrige klippene for Herrens frykt og for hans herlighets storhet, når han reiser seg for å skremme jorden.
18Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
10Han bøyde himlene og steg ned, mørke var under hans føtter.
5Foran ham gikk pest, og brennende hete kom etter hans føtter.
6Han stod og målte jorden; han så, og drev fra hverandre folkeslagene. De evige fjellene ble spredt, de eldgamle haugene sank; hans veier er evige.
7For din irettesettelse flyktet de; ved lyden av din torden hastet de bort.
8De steg opp over fjellene, sank ned i dalene, til det sted du grunnla for dem.
9Han bøyde himlene og steg ned; mørke skyer var under hans føtter.
7Du, ja du, er fryktinngytende; hvem kan stå framfor deg når du er vred?
8Du lot dom bli hørt fra himmelen; jorden fryktet og var stille,
15Da ble vannstrømmenes kanaler synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din straff, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
7Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.
8Kom, se Herrens gjerninger, hvordan han har gjort ødeleggelser på jorden.
16De som ser deg skal se nøye på deg, betrakte deg: ‘Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmer?
3Selv om vannene bruser og skummer, og fjellene skjelver i opprøret. Sela.
5Med fryktinngytende gjerninger, i rettferdighet, vil du svare oss, Gud, vår frelser, du som er tilliten til alle jordens ender og de fjerneste hav.
8Da rystet og skalv jorden, himmelens grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
6Folkene raste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
4Fjellene hoppet som værer, og høydene som lam.
7Og i din overveldende storhet har du veltet dem som reiste seg mot deg: Du sendte din vrede, som fortærede dem som strå.
16Da jeg hørte det, skalv min mage; mine lepper skalv ved lyden. Råttenhet kom inn i mine ben, og jeg skalv i meg selv, så jeg kan hvile på trengselens dag. Når han stiger opp mot folket, vil han invadere dem med sine styrker.
5Gud tordner vidunderlig med sin røst; han gjør store ting, som vi ikke kan forstå.
11Og dere nærmet dere og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykk mørke.
3Gud kom fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. (Pause) Hans herlighet dekket himlene, og jorden var full av hans pris.