1 Herren sa til meg: Ta deg en stor skriftrull, og skriv på den med et menneskes penn: Mahershalalhashbaz.

2 Og jeg tok med meg trofaste vitner til å bekrefte det, Uriah, presten, og Sakarja, sønn av Jeberekja.

3 Så gikk jeg til profetinnen, og hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Gi ham navnet Mahershalalhashbaz.

4 For før gutten lærer å si «min far» og «min mor», skal rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort for Assyrias konge.

5 Herren talte igjen til meg og sa:

6 Fordi dette folket forakter Siloas stille vann og gleder seg over Rezin og Remaljas sønn,

7 se, derfor vil Herren føre over dem vannet fra elven, mektig og overstrømmende, assyrerkongen med all hans prakt. Og han skal stige opp over alle sine kanaler og flomme over alle sine banker.

8 Han skal feie gjennom Juda, strømme over og flomme videre; han skal nå opp til halsen. Og den utstrakte vingen hans skal fylle ditt lands bredder, Immanuel.

9 Gjør forberedelser, folk, men dere blir slått. Hør, alle land langt borte; rust dere, men dere blir slått ned; rust dere, men dere blir slått ned.

10 Planlegg råd, men det vil komme til intet; tal et ord, men det vil ikke stå, for Gud er med oss.

11 For Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge dette folkets vei, og sa:

12 Kall ikke det en sammensvergelse som dette folket kaller en sammensvergelse. Frykt ikke det de frykter, og bli ikke skremt.

13 Herren, Hærskarenes Gud, skal dere hellige; la ham være deres frykt, og la ham være deres redsel.

14 Og han skal være en helligdom, men også en snublestein og et klippefall for begge husene i Israel, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.

15 Mange blant dem skal snuble, falle og bli knust, snarebindet og fanget.

16 Bind sammen vitnesbyrdet, forsegl loven blant mine disipler.

17 Jeg vil vente på Herren som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil håpe på ham.

18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg, er tegn og under i Israel fra Herren, Hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.

19 Når de sier til dere: Søk hos åndemanere og spåmenn som hvisker og mumler, skal ikke et folk søke sin Gud? Skal man spørre de døde for de levende?

20 Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler i samsvar med dette ordet, er det fordi det ikke er lys i dem.

21 De skal gå gjennom det harde presset og hungre; når de er sultne, blir de urolige og forbannelser mot sin konge og sin Gud, og vil se oppover.

22 Når de ser til jorden, ser de trengsel og mørke, dystert bånd; og de skal bli drevet inn i mørket.