1 Herre, husk hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
2 Vår arv er vendt til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er farløse og foreldreløse, våre mødre er som enker.
4 Vi må betale for vannet vi drikker, vårt ved kjøpes til høy pris.
5 Vi blir forfulgt til halsen; vi strever, men har ingen hvile.
6 Vi har rakt våre hender til egypterne og assyrerne for å få mettet oss med brød.
7 Våre fedre har syndet; de er borte, og vi bærer vår egen skyld.
8 Tjenere hersker over oss, og ingen frelser oss fra deres hånd.
9 Vi skaffer vårt brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.
10 Vår hud er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungeren.
11 De har besudlet kvinnene i Sion, jomfruene i byene i Juda.
12 Fyrster ble hengt opp med sine hender; de eldste ble ikke aktet.
13 De unge mennene måtte male korn, og guttene falt under børen av ved.
14 De eldre har sluttet å sitte ved porten, de unge menn har sluttet med sang og spill.
15 Gleden i våre hjerter har opphørt; vår dans er blitt til sorg.
16 Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
17 Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
18 Fordi Sions fjell er forlatt, vandrer revene på det.
19 Men du, Herre, forblir evig; din trone står gjennom alle generasjoner.
20 Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
21 Venn oss mot deg, Herre, så vi kan bli vendt; forny våre dager som i tidligere tider.
22 Men du har fullstendig forkastet oss; du er så voldsomt harm på oss.