1 Vær nådig mot meg, Gud, vær nådig mot meg, for min sjel stoler på deg. I skyggen av dine vinger vil jeg ta min tilflukt, inntil disse ulykkene har gått over.

2 Jeg roper til Gud, Den Høyeste, til Gud som fullbyrder alt for meg.

3 Han skal sende hjelp fra himmelen og frelse meg fra dem som vil fortære meg i sin hån. Sela. Gud skal sende sin miskunnhet og sin sannhet.

4 Min sjel er blant løver, jeg ligger blant dem som brenner av ild, menneskenes barn, hvis tenner er spyd og piler og hvis tunge er et skarpt sverd.

5 Vær opphøyd, Gud, over himlene; la din herlighet være over hele jorden.

6 De har forberedt et nett for mine skritt; min sjel er bøyd ned: de har gravd en grop foran meg, men de har selv falt i den. Sela.

7 Mitt hjerte er fast, Gud, mitt hjerte er fast: Jeg vil synge og gi lovsang.

8 Våkn opp, min ære; våkn opp, harpe og lyre: jeg vil vekke morgengryet.

9 Jeg vil prise deg, Herre, blant folkene; jeg vil synge for deg blant nasjonene.

10 For din miskunnhet rekker opp til himmelen, og din sannhet når til skyene.

11 Vær opphøyd, Gud, over himlene; la din herlighet være over hele jorden.