1 Taler dere rettferdighet, dere forsamling? Dømmer dere rett, dere menneskebarn?

2 Nei, i hjertet utfører dere ugudelighet; volden fra hendene deres veier dere ut på jorden.

3 De ugudelige er fremmedgjorte fra morslivet; så snart de er født, går de på avveie og taler løgn.

4 Deres gift er som slangegift; de er som en døv hoggorm som lukker øret sitt;

5 som ikke vil lytte til stemmen til spilleren, uansett hvor klok han er.

6 Gud, knus tennene i munnen deres; Herre, bryt av de sterke tennene av de unge løvene.

7 La dem svinne bort som vann som renner; når han spenner buen for å skyte sine piler, la dem være splittet.

8 Som en snegle som smelter, la hver og en av dem passere; som et dødfødt barn av en kvinne, så de ikke ser solen.

9 Før grytene deres kan kjenne tornene, feier han dem bort som med en virvelvind, både i sitt levende raseri og i vrede.

10 Den rettferdige skal glede seg når han ser hevnen; han skal vaske føttene sine i blodet av de ugudelige.

11 Slik at mennesket skal si: Sannelig, det er en belønning for den rettferdige; sannelig, det er en Gud som dømmer på jorden.