1 Og Jesus gikk inn og passerte gjennom Jeriko.

2 Og se, det var en mann ved navn Zakkeus, som var den øverste tolleren, og han var rik.

3 Og han søkte å se hvem Jesus var, men han kunne ikke på grunn av folkemengden, fordi han var liten av vekst.

4 Og han løp foran og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for han skulle passere den veien.

5 Og da Jesus kom til stedet, så han opp, og så ham, og sa til ham: «Zakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må jeg bo i ditt hus.»

6 Og han skyndte seg, og kom ned, og tok imot ham med glede.

7 Og da de så det, mumlet de alle og sa: «Han er gått inn for å være gjest hos en mann som er en synder.»

8 Og Zakkeus stod fram og sa til Herren: «Se, Herre, halvparten av mine eiendeler gir jeg til de fattige, og hvis jeg har svindlet noen, gir jeg ham det firedobbelt tilbake.»

9 Og Jesus sa til ham: «I dag har frelse kommet til dette hus, siden han også er en Abrahams sønn.»

10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.

11 Og mens de hørte dette, la han til og talte en lignelse, fordi han var nær Jerusalem, og fordi de trodde at Guds rike straks skulle åpenbares.

12 Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»

13 Og han kalte ti av sine tjenere og gav dem ti punder og sa til dem: «Drive handel inntil jeg kommer.»

14 Men hans borgere hatet ham, og sendte en utsending etter ham og sa: «Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.»

15 Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.

16 Så kom den første og sa: «Herre, ditt pund har tjent ti pund.»

17 Og han sa til ham: «Vel, du gode tjener; fordi du har vært tro i lite, skal du få myndighet over ti byer.»

18 Og den andre kom og sa: «Herre, ditt pund har tjent fem pund.»

19 Og han sa også til ham: «Vær du over fem byer.»

20 Og en annen kom og sa: «Herre, se, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i en klut.»

21 For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.»

22 Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.»

23 Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?

24 Og han sa til dem som stod ved, «Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.»

25 Og de sa til ham: «Herre, han har ti pund.»

26 For jeg sier dere, at til hver den som har, skal det gis; og fra ham som ikke har, skal selv det han har tas bort fra ham.

27 Men hva angår mine fiender, de som ikke ville at jeg skulle herske over dem, hent dem hit og lik dem foran meg.

28 Og da han hadde sagt dette, gikk han foran og gikk opp til Jerusalem.

29 Og det skjedde da han kom nær Bethfage og Betania, ved fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av sine disipler,

30 og sa: «Gå inn i landsbyen foran dere; der når dere kommer inn, skal dere finne en fole bundet, som ingen har sittet på; løs ham og før ham hit.»

31 Og hvis noen spør dere: «Hvorfor løser dere ham?», skal dere si: «Fordi Herren har bruk for ham.»

32 Og de som var sendt, gikk sin vei og fant slik som han hadde sagt dem.

33 Og mens de løste folen, sa eierne til dem: «Hvorfor løser dere folen?»

34 Og de sa: «Herren har bruk for ham.»

35 Og de førte ham til Jesus, og de la sine klær på folen, og de satte Jesus derpå.

36 Og mens han gikk, bredte de sine klær ut på veien.

37 Og da han kom nærmere, ved nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele mengden av disiplene å glede seg og priste Gud med høye røster for alle de mektige gjerningene de hadde sett;

38 og de sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste!»

39 Og noen av fariseerne fra mengden sa til ham: «Mester, tukt dine disipler.»

40 Og han svarte og sa til dem: «Jeg sier dere, at dersom disse tier, vil steinene straks rope ut.»

41 Og da han kom nær, så han byen, og gråt over den,

42 og sa: «Hvis du bare hadde visst, også du, i det minste på denne dagen, de tingene som hører til din fred! Men nå er de skjult for dine øyne.»

43 For dager skal komme over deg, da dine fiender skal legge en grøft rundt deg og omringe deg, og holde deg innesperret fra alle sider,

44 og skal jevne deg med jorden, og dine barn innenfor deg; og de skal ikke la etter deg en stein på en annen, fordi du ikke kjente tiden for din besøkelse.

45 Og han gikk inn i templet, og begynte å kaste ut dem som solgte der, og dem som kjøpte;

46 og han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus er et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.»

47 Og han underviste daglig i templet. Men de høye prester og skriftlærde og de øverste blant folket søkte å ødelegge ham,

48 og kunne ikke finne ut hva de skulle gjøre, for hele folket var meget oppmerksomme på å høre ham.