1 Og han talte til dem med en lignelse for å understreke at menneskene alltid skulle be, og ikke miste motet.

2 Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og heller ikke æret mennesket.

3 Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa: Hevne meg for min motstander.

4 Og han ville ikke i begynnelsen, men senere sa han for seg selv: Om jeg ikke frykter Gud, og heller ikke ærer mennesket,

5 likevel, fordi denne enken plager meg, vil jeg hevne henne, for at hun ikke ved stadig å komme til meg skal utmatte meg.

6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.

7 Skal da ikke Gud hjelpe sine egne utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han har tålmodighet med dem?

8 Jeg sier dere at han vil hjelpe dem raskt. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne tro på jorden?

9 Og han talte denne lignelsen til noen som stolte på seg selv og mente at de var rettferdige, og som foraktet andre:

10 To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariser, og den andre en toller.

11 Farisen stod og ba slik til seg selv: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som de andre mennesker, urettferdige, svikefulle, eller som denne tolleren.

12 Jeg faster to ganger i uken; jeg gir tiende av alt jeg eier.

13 Men tolleren, stående langt borte, ville ikke engang heve blikket mot himmelen, men slo seg selv i brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.

14 Jeg sier dere, denne mannen gikk ned til sitt hus rettferdiggjort snarere enn den andre; for hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.

15 Og de brakte også små barn til ham, at han kunne røre ved dem; men da disiplene så det, irettesatte de dem.

16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: La små barn komme til meg, og hindre dem ikke; for Guds rike hører slike til.

17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, vil aldri komme inn i det.

18 Og en viss hersker spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

19 Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, det er Gud.

20 Du kjenner budene: Du skal ikke begå hor; du skal ikke drepe; du skal ikke stjele; du skal ikke bære falsk vitnesbyrd; hedre din far og din mor.

21 Og han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung av.

22 Da Jesus hørte dette, sa han til ham: En ting mangler for deg: Selg alt det du har, og gi til de fattige, og du skal få skatt i himmelen; og kom, følg meg.

23 Men da han hørte dette, ble han svært bedrøvet; for han var veldig rik.

24 Og Jesus så at han var svært bedrøvet, og sa: Hvor vanskelig er det ikke at de som har rikdom skal komme inn i Guds rike!

25 For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike.

26 Og de som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?

27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

28 Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.

29 Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller foreldre, eller brødre, eller kone, eller barn for Guds rikes skyld,

30 som ikke skal få mange ganger mer i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.

31 Deretter tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.

32 For han skal overgis til hedningene, og bli hånet, og behandlet grusomt, og bli spyttet på.

33 Og de skal piske ham og drepe ham; og på den tredje dagen skal han stå opp igjen.

34 Men de forsto ikke noe av dette; og dette ordet var skjult for dem, og de visste ikke hva som ble sagt.

35 Og det skjedde at da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.

36 Og da han hørte mengden som gikk forbi, spurte han hva det betydde.

37 Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret går forbi.

38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, vær nådig mot meg.

39 Og de som gikk foran, irettesatte ham, for at han skulle tie; men han ropte enda mer: Du Davids sønn, vær nådig mot meg.

40 Og Jesus sto, og befalte at han skulle bli brakt til ham; og da han nærmet seg, spurte han ham:

41 Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa: Herre, at jeg kan få mitt syn.

42 Og Jesus sa til ham: Få ditt syn; din tro har frelst deg.

43 Og med det samme fikk han synet tilbake og fulgte ham, mens han priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.