Salmenes bok 44:19
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket fra din sti.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket fra din sti.
Selv om du har slått oss hardt der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
Våre hjerter har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.
Selv om du har knust oss i dragens sted og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du har knust oss hardt i en uoppnåelig plass og dekket oss med dødens skygge.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, heller ikke har vår gang avveket fra din vei,
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.
Selv om du har knust oss hardt på drakenes steder og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du har knust oss kraftig på dragens sted og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du har knust oss hardt på drakenes steder og dekket oss med dødens skygge.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke heller gått av ditt spor.
Our hearts have not turned back, nor have our steps strayed from Your path.
Vort Hjerte vendte ikke tilbage, ei heller bøiede vor Gang sig af fra din Vei,
Though thou hast sore broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
Selv om du har knust oss i et sted som minner om drager, og dekket oss med dødens skygge.
Though You have severely broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
Though thou hast sore broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
selv om du har knust oss der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
Likevel har du knust oss i sjakalens steder, og du har dekket oss med dødsskygge.
selv om du har knust oss i sjakalenes land og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du lar oss bli knust i jaktenes land, selv om vi er dekket av den mørkeste skygge.
Oure hert is not turned backe, nether oure steppes gone out of thy waye.
Albeit thou hast smitten vs downe into the place of dragons, and couered vs with the shadow of death.
no not when thou hast smitten vs in the place of dragons, and couered vs with the shadowe of death.
Though thou hast sore broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
Though you have crushed us in the haunt of jackals, And covered us with the shadow of death.
But Thou hast smitten us in a place of dragons, And dost cover us over with death-shade.
That thou hast sore broken us in the place of jackals, And covered us with the shadow of death.
That thou hast sore broken us in the place of jackals, And covered us with the shadow of death.
Though you have let us be crushed in the place of jackals, though we are covered with darkest shade.
Though you have crushed us in the haunt of jackals, and covered us with the shadow of death.
Yet you have battered us, leaving us a heap of ruins overrun by wild dogs; you have covered us with darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men du har knust oss på stedene der sjakaler holder til, og dekket oss med dødens skygge.
16Hele dagen er min vanære foran meg, og min skam dekker mitt ansikt,
17på grunn av stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og den hevngjerrige.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært falske mot din pakt.
42Vi har syndet og gjort opprør, du har ikke tilgitt.
43Du har dekket deg med vrede og jaget oss; du har drept uten medlidenhet.
44Du har skjult deg i skyer, så ingen bønn kan trenge igjennom.
45Du har gjort oss til skrap og avfall blant folkene.
9Hele dagen roser vi oss av Gud og pris hans navn for alltid. Sela.
10Likevel har du forkastet oss og gjort oss til spott, du drar ikke ut med våre hærer.
11Du får oss til å vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer oss.
18Våre skritt har blitt fulgt nøye så vi ikke kan gå på våre gater. Vår ende er nær, våre dager er oppfylt, ja, vår ende er kommet.
19Våre forfølgere var raskere enn ørner på himmelen. De jaget oss på fjellene, de lå i bakhold i ørkenen.
20Vår livspust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, han som vi sa: I hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
23Men for din skyld blir vi drept hele dagen; vi er regnet som slaktefår.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.
25Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår trengsel?
1Til koret. Etter Shoshan Edut. En Miktam av David, til undervisning:
11Du førte oss inn i fellen; du la en tung byrde på våre hofter.
12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
13Du selger ditt folk for en billig penge og tar ingen fortjeneste ved deres salg.
14Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og spe for dem som er omkring oss.
3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
4Da ville vannene ha skyllet over oss, en strøm ville ha gått over vår sjel.
5Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
3For fienden forfølger min sjel, han knuser mitt liv til jorden. Han lar meg sitte i mørket som de døde fra gammelt av.
4Min ånd er motløs i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
13Du delte havet med din kraft, knuste drakenes hoder på vannet.
11Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
22Men du har fullstendig forkastet oss; du er meget vred på oss.
7Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
16Han har knust mine tenner med småstein, dekket meg med aske.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
20Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd. Vi har syndet mot deg.
21Forlat oss ikke for ditt navns skyld, forkast ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke!
40Du har brutt pakten med din tjener, kastet hans krone til jorden.
11Eller mørke så du ikke kan se, og store vannflommer dekker deg.
20Hvorfor vil du glemme oss for alltid, forlate oss for så mange dager?
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og betraktet som dumme i deres øyne?
44Du har også vendt tilbake hans sverd og ikke gitt ham seier i striden.
11Våre skritt omringer de nå; de setter sine øyne for å legge oss ned på jorden.
6I mørke har han latt meg bo som de som er døde for alltid.
7Selv om våre syndige handlinger taler imot oss, Herre, grip inn for ditt navns skyld! For våre synder er mange, vi har syndet mot deg.
11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem vil lede meg til Edom?
10Moab er mitt vaskevannsfat; på Edom kaster jeg min sko. Over Filistea jubler jeg.
8Du har satt våre synder foran deg, våre skjulte synder i lyset av ditt ansikt.
19Han har kastet meg inn i leiren, jeg er blitt lik støv og aske.
5Vi blir jaget, trøtte, og vi får ingen hvile.
5Du er min konge, Gud. Gi Jakob hjelp og frelse!