1 Gud sa til Moses: "Gå opp herfra, du og folket du førte ut av Egypt, til det landet Jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: 'Til deres etterkommere vil Jeg gi det.'"

2 Jeg vil sende en engel foran deg for å drive ut kanaanittene, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.

3 Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.

4 Da folket hørte dette alvorlige budskapet, begynte de å sørge, og ingen tok på seg smykker.

5 Gud sa til Moses: "Si til Israels barn: Dere er et stivt folk. Hvis Jeg går opp blant dere, kan Jeg utrydde dere. Ta av smykkene deres, så Jeg vet hva Jeg skal gjøre med dere."

6 Så tok Israels barn av seg smykkene sine.

7 Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, langt borte fra leiren, og kalte det møteteltet. Hver som søkte Herren gikk ut til møteteltet som var utenfor leiren.

8 Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og stod ved inngangen til teltene sine og så etter Moses inntil han gikk inn i teltet.

9 Når Moses gikk inn i teltet, kom skylaget ned og stod ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.

10 Da hele folket så skyssøylen stå ved inngangen til teltet, reiste alle seg og bøyde seg, hver ved inngangen til sitt telt.

11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en venn snakker med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot aldri teltet.

12 Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"

13 Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."

14 Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."

15 Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."

16 For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?

17 Herren sa til Moses: "Jeg vil gjøre dette også som du har talt, for du har funnet nåde i Mine øyne, og Jeg kjenner deg ved navn."

18 Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"

19 Gud sa: "Jeg vil la all Min godhet gå forbi foran deg, og Jeg vil forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet mot."

20 Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."

21 Gud sa: "Her er et sted nær Meg. Stå stille på klippen."

22 Når Min herlighet går forbi, vil Jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med Min hånd til Jeg har passert.

23 Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."