1 Herren sa til Moses: Hugg ut to steintavler som de første. Jeg vil skrive på disse tavlene de ordene som sto på de første tavlene, som du knuste.

2 Vær klar om morgenen, så skal du stige opp til Sinai-fjellet og tre fram for meg der på fjellets topp.

3 Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må engang vise seg på hele fjellet. Ikke engang sauer og kveg skal beite ved foten av fjellet.

4 Så hogg Moses ut to steintavler, lik de første. Tidlig om morgenen steg han opp til Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, med de to steintavlene i hånden.

5 Herren steg ned i skyen og stilte seg hos Moses der og ropte ut Herrens navn.

6 Herren gikk forbi ansiktet hans og ropte: «Herren! Herren! Gud er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.

7 Han bevarer miskunn i tusen slektsledd, tilgir synd, skyld og feil, men lar ingen skyldige være ustraffet. Han lar straffen for fedrenes skyld komme over barnebarn og oldebarn i tredje og fjerde slektsledd.»

8 Moses bøyde seg ned til jorden og tilba.

9 Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»

10 Herren svarte: «Se, jeg oppretter en pakt. For hele folket ditt vil jeg gjøre underfulle ting, som aldri før er gjort på hele jorden eller blant noen folk. Alle som du lever blant, skal se hvilket mektig verk jeg, Herren, gjør for deg.

11 Vær oppmerksom på alt jeg befaler deg i dag. Nå vil jeg drive bort amorittene, kanaanittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene foran deg.

12 Vokt deg for å inngå pakt med innbyggerne i landet som du drar inn i, så de ikke blir en felle for dere.

13 Dere skal rive ned altrene deres, bryte i stykker steinstøttene og hogge ned Asjera-stolpene.

14 For du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren, som er kjent som en nidkjær Gud, er en nidkjær Gud.

15 Vokt deg for å inngå pakt med innbyggerne i landet. Når de tilber sine guder og ofrer til dem, vil de innby deg, og du vil spise av deres offer.

16 Når du tar av deres døtre til dine sønner, og deres døtre driver hor med sine guder, vil de få dine sønner til å drive hor med sine guder.

17 Du skal ikke lage støpte gudebilder til deg.

18 Du skal holde de usyrede brøds høytid. I sju dager skal du spise usyret brød, slik jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden abib, for i måneden abib dro du ut av Egypt.

19 Alt førstefødte hører meg til. Hvert førstefødt hanndyr blant ditt buskap, både av storfe og småfe, skal du vie til meg.

20 Førstefødt esel skal du løse ut med et lam. Hvis du ikke løser det ut, skal du bryte nakken på det. Alle førstefødt blant dine sønner skal du løse ut. Ingen skal møte tomhendt i mitt tempel.

21 Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile. Selv under pløying og innhøsting skal du hvile.

22 Du skal holde ukefesten når du høster de første kornaksene, og innhøstingsfesten ved årets slutt.

23 Tre ganger om året skal alle menn blant dere møte for Herrens, Herrens Israels Guds, ansikt.

24 For jeg vil drive ut folkeslag foran deg og utvide ditt landområde, og ingen skal begjære ditt land når du drar opp for å møte Herrens, din Guds, ansikt tre ganger om året.

25 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og slaktofferet til påskehøytiden skal ikke bli liggende over natten til neste morgen.

26 Det første av førstegrøden fra din jord skal du ta med til Herrens, din Guds, hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

27 Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene, for etter innholdet av disse ordene har jeg sluttet en pakt med deg og Israel.

28 Moses ble der hos Herren i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Han skrev ned på tavlene paktsbetingelsene, de ti bud.

29 Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to vitnesbyrdstavlene med seg. Han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.

30 Da Aron og alle Israels barn så Moses, så de at huden i ansiktet hans skinte, og de var redde for å komme nær ham.

31 Men Moses kalte på dem, og Aron og alle menighetens ledere vendte tilbake til ham, og han talte til dem.

32 Senere kom alle Israels barn fram, og han befalte dem alt Herren hadde sagt til ham på Sinai-fjellet.

33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet.

34 Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret inntil han kom ut igjen. Så kom han ut og talte til Israels barn hva han hadde fått befaling om.

35 Israels barn så at huden i ansiktet til Moses strålte. Moses tok på seg sløret igjen over ansiktet når han kom inn for å tale med Herren.