1 Lykkelig er den som har en rett vei, som går i Herrens undervisning.
2 Lykkelige er de som bevarer hans vitnesbyrd, og søker ham av hele sitt hjerte.
3 Ja, de begår ikke noe ondt; de følger hans veier.
4 Du har fastsatt dine befalinger slik at de skal følges med omhu.
5 Åh, om bare mine veier kunne være faste i å holde dine forskrifter!
6 Da vil jeg aldri bli til skamme, når jeg ser på alle dine bud.
7 Jeg vil prise deg med et oppriktig hjerte når jeg lærer dine rettferdige lover.
8 Jeg vil følge dine forskrifter; forlat meg ikke helt!
9 Hvordan skal en ung mann holde sin vei ren? Ved å følge ditt ord.
10 Med hele mitt hjerte har jeg søkt deg; la meg ikke gå vill fra dine bud.
11 I mitt hjerte har jeg skjult ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg.
12 Velsignet er du, Herre; lær meg dine forskrifter.
13 Med mine lepper har jeg fortalt om alle dine rettferdige avgjørelser.
14 Jeg gleder meg over veien som dine vitnesbyrd viser, mer enn over all rikdom.
15 Jeg vil meditere over dine påbud og vurdere dine veier.
16 Jeg gleder meg over dine forskrifter; jeg vil ikke glemme ditt ord.
17 Handle vel med din tjener, så jeg kan leve og holde ditt ord.
18 Åpne mine øyne, så jeg kan se de underfulle tingene i din lov.
19 Jeg er en fremmed på jorden; skjul ikke dine bud for meg.
20 Min sjel lengter stadig etter dine dommer til enhver tid.
21 Du har irettesatt de stolte, de forbannede, som går bort fra dine bud.
22 Fjern spott og forakt fra meg, for jeg har holdt dine vitnesbyrd.
23 Selv når fyrster sitter og taler mot meg, mediterer din tjener over dine forskrifter.
24 Også dine vitnesbyrd er min glede; de er mine rådgivere.
25 Min sjel er nedtynget til støvet; gi meg liv ifølge ditt ord.
26 Jeg har erklært mine veier, og du svarte meg; lær meg dine forskrifter.
27 Gi meg innsikt om dine befalingers vei, så vil jeg grunne på dine under.
28 Min sjel smelter bort i sorg; styrk meg etter ditt ord.
29 Fjern løgnens vei fra meg og gi meg nåde gjennom din lov.
30 Jeg har valgt trofasthetens vei; jeg har satt dine lover foran meg.
31 Jeg holder meg til dine vitnesbyrd; Herre, la meg ikke bli til skamme.
32 Jeg vil løpe på dine buds vei, for du utvider mitt hjerte.
33 Lær meg, Herre, dine forskrifters vei, så vil jeg følge den til slutten.
34 Gi meg forståelse, så jeg kan følge din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 Led meg på dine buds sti, for jeg gleder meg over den.
36 Vend mitt hjerte til dine vitnesbyrd og ikke til egen vinning.
37 Vend mine øyne bort fra å se det som er verdiløst; gi meg liv på dine veier.
38 Styrk ditt løfte til din tjener, som er med på å frykte deg.
39 Fjern skammen jeg frykter, for dine dommer er gode.
40 Se, jeg lengter etter dine befalinger; gi meg liv i din rettferdighet.
41 Måtte din kjærlighet komme til meg, Herre, din frelse, etter ditt løfte.
42 Så vil jeg ha svar for den som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.
43 Ta ikke sannhetens ord helt bort fra min munn, for jeg håper på dine lover.
44 Jeg vil alltid holde din lov, for evig og alltid.
45 Jeg vil gå fritt omkring, for jeg søker dine befalinger.
46 Jeg vil tale om dine vitnesbyrd foran konger og ikke skamme meg.
47 For jeg fryder meg i dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter mine hender mot dine bud, som jeg elsker, og jeg vil meditere på dine forskrifter.
49 Husk ditt ord til din tjener, som du har gitt meg håp gjennom.
50 Dette er min trøst i min lidelse, at ditt løfte gir meg liv.
51 De stolte håner meg grusomt, men jeg viker ikke fra din lov.
52 Jeg husker dine lover fra gamle dager, Herre, og de trøster meg.
53 Vrede griper meg på grunn av de onde som forlater din lov.
54 Dine forskrifter har vært mine sanger i huset hvor jeg bor.
55 Om natten husker jeg ditt navn, Herre, og jeg holder din lov.
56 Dette har vært til meg, for jeg har holdt dine befalinger.
57 Herren er min del; jeg har sagt at jeg vil følge dine ord.
58 Jeg søker ditt ansikt av hele mitt hjerte; vær nådig mot meg etter ditt løfte.
59 Jeg har tenkt på mine veier og vendt mine føtter til dine vitnesbyrd.
60 Jeg skynder meg og nøler ikke med å følge dine bud.
61 De ondes snarer binder meg, men jeg glemmer ikke din lov.
62 Midt på natten står jeg opp for å takke deg for dine rettferdige lover.
63 Jeg er venn med alle som frykter deg, og med dem som holder dine befalinger.
64 Jorden er full av din kjærlighet, Herre; lær meg dine forskrifter.
65 Du har gjort godt mot din tjener, Herre, etter ditt ord.
66 Lær meg godhet og klokskap og kunnskap, for jeg tror på dine bud.
67 Før jeg ble ydmyket, gikk jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.
68 Du er god og gjør godt; lær meg dine forskrifter.
69 De stolte smører meg med løgn, men jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerter er tunge med fett, men jeg fryder meg i din lov.
71 Det var godt for meg å bli ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.
72 Loven fra din munn er bedre for meg enn tusenvis av gull og sølvstykker.
73 Dine hender har skapt og formet meg; gi meg forståelse så jeg kan lære dine bud.
74 De som frykter deg, ser meg og gleder seg, for jeg har håpet på ditt ord.
75 Jeg vet, Herre, at dine lover er rettferdige, og i trofasthet har du ydmyket meg.
76 Måtte din kjærlighet trøste meg, som ditt løfte til din tjener.
77 La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for din lov er min glede.
78 La de stolte bli til skamme, for de har villedet meg uten årsak; jeg vil meditere på dine befalinger.
79 La dem som frykter deg, vende seg mot meg, de som kjenner dine vitnesbyrd.
80 Måtte mitt hjerte være helhjertet i dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme.
81 Min sjel lengter etter din frelse; jeg håper på ditt ord.
82 Mine øyne tørster etter ditt løfte, og sier: Når vil du trøste meg?
83 For jeg har blitt som en lærsekk i røk; men jeg glemmer ikke dine forskrifter.
84 Hvor mange er dagene til din tjener? Når vil du avsi dom over mine forfølgere?
85 De stolte har gravd fallgruver for meg, de som ikke følger din lov.
86 Alle dine bud er trofaste; de forfølger meg med løgn; hjelp meg!
87 De nesten utryddet meg fra jorden, men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88 Gi meg liv etter din kjærlighet, så vil jeg holde din munns vitnesbyrd.
89 For alltid, Herre, er ditt ord fast i himmelen.
90 Din trofasthet varer i generasjon etter generasjon; du grunnla jorden, og den står fast.
91 Dine lover står fast til denne dag, for alle ting er dine tjenere.
92 Hadde ikke din lov vært min glede, ville jeg ha gått til grunne i min lidelse.
93 Jeg vil aldri glemme dine befalinger, for gjennom dem har du gitt meg liv.
94 Jeg er din; frels meg, for jeg har søkt dine befalinger.
95 De onde venter på å ødelegge meg, men jeg vil tenke på dine vitnesbyrd.
96 Jeg har sett en grense for all fullkommenhet, men ditt bud er uendelig bredt.
97 Hvor jeg elsker din lov! Hele dagen er den min meditasjon.
98 Dine bud gjør meg klokere enn mine fiender, for de er alltid med meg.
99 Jeg har mer innsikt enn alle mine lærere, for dine vitnesbyrd er min meditasjon.
100 Jeg har større forståelse enn de eldre, fordi jeg holder fast ved dine påbud.
101 Jeg har vendt mine føtter bort fra enhver ond sti, for å følge dine ord.
102 Jeg har ikke vendt meg bort fra dine lover, for du har undervist meg.
103 Hvor søte er ikke dine ord for min gane, søtere enn honning for min munn.
104 Gjennom dine påbud får jeg forståelse, derfor hater jeg enhver falsk sti.
105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
106 Jeg har sverget en ed og vil holde den, om å følge din rettferdige lov.
107 Jeg er dypt nedbøyd, gi meg liv etter ditt ord, Herre.
108 Ta i mot mine frivillige lovprisningsoffer, Herre, og lær meg dine lover.
109 Mitt liv er alltid i fare, men jeg glemmer ikke din lov.
110 De onde har lagt snarer for meg, men jeg har ikke gått bort fra dine påbud.
111 Dine vitnesbyrd er min arv for alltid, for de er hjertets glede.
112 Jeg har bøyd mitt hjerte til å følge dine forskrifter, alltid, til det siste.
113 Jeg hater tvisynte, men din lov elsker jeg.
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg håper på ditt ord.
115 Gå bort fra meg, dere onde, så jeg kan følge min Guds bud.
116 Opphold meg etter ditt ord, så jeg kan leve, la meg ikke bli skuffet i mitt håp.
117 Styrk meg, så jeg blir berget, og alltid kan ta tilflukt i dine forskrifter.
118 Du forkaster alle som avviker fra dine forskrifter, for deres bedrag er løgn.
119 Du fjerner alle de onde på jorden som slagge, derfor elsker jeg dine vitnesbyrd.
120 Mitt kjød skjelver av frykt for deg, og jeg frykter dine dommer.
121 Jeg har gjort det som er rett og rettferdig, overlat meg ikke til mine undertrykkere.
122 Garanti din tjener det gode, la ikke de stolte undertrykke meg.
123 Mine øyne lengter etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.
124 Behandle din tjener etter din kjærlighet, og lær meg dine forskrifter.
125 Jeg er din tjener, gi meg forstand, så jeg kan kjenne dine vitnesbyrd.
126 Det er tid for å handle for Herren, for de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, mer enn det reneste gull.
128 Derfor retter jeg meg etter dine påbud angående alt, og hater enhver falsk sti.
129 Dine vitnesbyrd er underfulle, derfor holder min sjel dem.
130 Når dine ord åpner seg, gir de lys og skjenker innsikt til de uerfarne.
131 Jeg åpner munnen og snapper etter luft, for jeg lengter etter dine bud.
132 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, som du handler mot dem som elsker ditt navn.
133 Styr mine skritt etter ditt ord, la ingen urett herske over meg.
134 Forløs meg fra menneskers undertrykkelse, så jeg kan følge dine påbud.
135 La ditt ansikt lyse over din tjener, og lær meg dine forskrifter.
136 Tårer strømmer fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rette.
138 Du har fastsatt dine vitnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139 Min harme fortærer meg, for mine fiender har glemt dine ord.
140 Ditt ord er velrenset, og din tjener elsker det.
141 Jeg er liten og foraktet, men jeg glemmer ikke dine påbud.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143 Trengsel og nød har truffet meg, men dine bud er min glede.
144 Dine vitnesbyrds rettferdighet er evig, gi meg forståelse, så jeg kan leve.
145 Jeg roper av hele mitt hjerte: Svar meg, Herre, så jeg kan følge dine forskrifter.
146 Jeg roper til deg: Redd meg, så jeg kan følge dine vitnesbyrd.
147 Tidlig i morgen roper jeg om hjelp, jeg setter min lit til dine ord.
148 Mine øyne er våkne før nattevaktene, for at jeg kan grunne på ditt ord.
149 Hør min stemme etter din miskunnhet, Herre, gi meg liv etter din rettferd.
150 De som forfølger ondskap kommer nær, de holder seg langt fra din lov.
151 Men du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
152 Lenge har jeg visst, fra dine vitnesbyrd, at du har grunnlagt dem for evig.
153 Se min nød og befri meg, for jeg glemmer ikke din lov.
154 Før min sak og forløs meg, gi meg liv etter ditt ord.
155 Frelsen er langt borte fra de ugudelige, for de søker ikke dine forskrifter.
156 Stor er din nåde, Herre, gi meg liv etter din rettferd.
157 Mange er mine forfølgere og fiender, men jeg har ikke vendt meg bort fra dine vitnesbyrd.
158 Jeg ser de troløse og avskyr dem, for de holder ikke dine ord.
159 Se hvordan jeg elsker dine påbud, Herre, gi meg liv etter din nåde.
160 Summen av ditt ord er sannhet, og alle dine rettferds dommer varer evig.
161 Stormenn forfølger meg uten grunn, men mitt hjerte skjelver for dine ord.
162 Jeg fryder meg over ditt ord som en som finner stor skatt.
163 Løgn hater jeg og avskyr, men din lov elsker jeg.
164 Syv ganger om dagen priser jeg deg, for dine rettferdige dommer.
165 Stor fred har de som elsker din lov, for dem er det ingen snublestein.
166 Jeg håper på din frelse, Herre, og følger dine bud.
167 Min sjel holder fast på dine vitnesbyrd, og jeg elsker dem høyt.
168 Jeg følger dine påbud og dine vitnesbyrd, for alle mine veier ligger åpent for deg.
169 La mitt rop komme nær foran deg, Herre, gi meg innsikt etter ditt ord.
170 La min bønn komme fram for ditt ansikt, redd meg etter ditt ord.
171 Mine lepper flyter over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.
172 La min tunge synge om ditt ord, for alle dine bud er rettferd.
173 La din hånd være meg til hjelp, for jeg har valgt dine påbud.
174 Jeg lengter etter din frelse, Herre, og din lov er min glede.
175 La min sjel leve, så den kan prise deg, og la dine dommer hjelpe meg.
176 Jeg har gått meg vill som en tapt sau, søk etter din tjener, for jeg glemmer ikke dine bud.