1 Herre, hos deg tar jeg min tilflukt; la meg aldri bli til skamme for alltid.

2 Redd meg og utfri meg i din rettferds kraft; bøy ditt øre til meg og frels meg.

3 Vær for meg en klippebolig, et tilfluktssted hvor jeg alltid kan komme. Du har lovt å frelse meg, for du er min klippe og min festning.

4 Min Gud, utfri meg fra de onde, fra de urettferdige og undertrykkerne.

5 For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra ungdommen.

6 Fra fødselen har jeg støttet meg på deg; fra mors liv har du vært min beskytter. Alltid vil jeg prise deg.

7 Jeg har vært et tegn for mange, for du er min sterke tilflukt.

8 La min munn fylles med din pris, hele dagen med din strålende herlighet.

9 Forkast meg ikke når jeg blir gammel; når kreftene svikter, forlat meg ikke.

10 For mine fiender taler mot meg; de som nøye vokter mitt liv, rådslår sammen,

11 og sier: 'Gud har forlatt ham, jag ham og grip ham, for ingen kan redde ham.'

12 Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.

13 La dem som står meg imot, bli til skamme og bli fortært; la dem som søker å skade meg, bli kledd med vanære og forakt.

14 Men jeg vil alltid håpe og stadig øke din lovsang.

15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet og din frelse hele dagen, for jeg kan ikke telle dem.

16 Jeg vil gå fram i Herren Guds styrke; jeg vil kunngjøre din rettferdighet, bare din.

17 Gud, du har lært meg fra ungdommen, og til nå vil jeg fortelle om dine under.

18 Og selv når jeg er gammel og grå, Herre, forlat meg ikke før jeg har fortalt om din styrke til den kommende slekt, om din kraft til alle som skal komme.

19 Din rettferdighet, Gud, når til himlene; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

20 Du som har vist meg mange og bitre trengsler, du skal atter gi meg liv; fra jordens dyp skal du igjen føre meg opp.

21 Du vil øke min storhet og trøste meg.

22 Jeg vil også prise deg med harpe for din troskap, min Gud; jeg vil synge lovsang til deg med lyre, du som er Israels Hellige.

23 Mine lepper skal juble når jeg synger til deg, og min sjel, som du har fridd ut.

24 Min tunge skal tale om din rettferdighet hele dagen, for de som søker min skade, er blitt til skamme og vanæret.