1 Gud, la din rettferdighet bli gitt til kongen, og den rettferdigheten du gir til kongssønnen.
2 Måtte han dømme ditt folk med rettferdighet og dine fattige med rettferdighet.
3 Må fjellene bære frem fred for folket, og høydene bære rettferdighet.
4 Måtte han dømme de fattige blant folket, frelse de trengende, og knuse undertrykkerne.
5 Må folk frykte deg så lenge solen skinner, og så lenge månen lyser, gjennom alle slekter.
6 Må han komme som regn over åkrene, som regn som vanner jorden.
7 I hans dager skal den rettferdige vokse, og fred skal råde i overflod, inntil månen slutter å eksistere.
8 Han skal herske fra hav til hav, og fra elven til jordens ender.
9 Ørkenfolk skal bøye kne for ham, og hans fiender skal knele i støvet.
10 Kongene av Tarsis og de fjerne øyene skal bringe gaver; kongene av Saba og Seba skal komme med offer.
11 Alle konger skal bøye seg for ham, og alle folkeslag skal tilbe ham.
12 For han skal redde de fattige som roper om hjelp, de trengende som ikke har noen hjelper.
13 Han skal ha medfølelse med de fattige og de trengende, og redde de trengendes liv.
14 Han skal løskjøpe deres liv fra undertrykkelse og vold, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne.
15 Må de leve lenge, og må det bli gitt ham gull fra Saba; må de stadig be for ham, og hele dagen ære ham.
16 Må korn være rikelig i landet, på fjelltoppene; må frukten bølge som Libanon, og folk blomstre i byene som gresset på marken.
17 Må hans navn vare evig, så lenge solen skinner; gjennom ham skal folk velsignes, og alle folkeslag skal prise ham lykkelig.
18 Lovet være Herren, Israels Gud, han som alene gjør underfull gjerninger.
19 Lovet være hans herlige navn til evig tid, og måtte hele jorden bli fylt med hans herlighet. Amen og Amen.
20 Her avsluttes Davids bønner, Isais sønn.