1 Rebecca fikk i en drøm vite hva hennes eldste sønn Esau hadde sagt. Hun sendte derfor bud etter sin yngre sønn Jakob og sa til ham:

Rebecca was told in a dream what her older son Esau had said. So she sent and summoned her younger son Jacob and said to him:

2 'Din bror Esau ønsker nå å hevne seg på deg ved å drepe deg.

‘Your brother Esau will now try to get revenge against you by killing you.

3 Så, min sønn, hør på meg. Reis deg og flykt til min bror Laban i Haran. Bli hos ham noen dager, til din brors vrede har lagt seg og han slutter å være sint på deg og glemmer alt det du har gjort mot ham. Da vil jeg sende bud etter deg og hente deg tilbake derfra.'

Now, my son, listen to me. Set out and run away to my brother Laban — to Haran. Stay with him for a few days until your brother’s anger turns away and he stops being angry at you and forgets everything that you have done to him. Then I will send and take you back from there’.

4 Jakob sa: 'Jeg er ikke redd. Hvis han ønsker å drepe meg, vil jeg drepe ham.'

Jacob said: ‘I am not afraid. If he wishes to kill me, I will kill him’.

5 Hun sa til ham: 'Må jeg ikke miste begge mine sønner på én dag.'

She said to him: ‘May I not lose my two sons in one day’.

6 Jakob sa til sin mor Rebecca: 'Du vet godt at min far har blitt gammel, og jeg legger merke til at han har vanskeligheter med å se. Hvis jeg forlater ham, ville det være galt i hans øyne fordi jeg forlater ham og drar fra deg. Min far ville bli sint og forbanne meg. Jeg vil ikke dra. Hvis han sender meg, da vil jeg dra.'

Jacob said to his mother Rebecca: ‘You are indeed aware that my father has grown old, and I notice that he has difficulty seeing. If I left him, it would be a bad thing in his view because I would be leaving him and going away from you. My father would be angry and curse me. I will not go. If he sends me, only then will I go’.

7 Rebecca sa til Jakob: 'Jeg skal gå inn og si det til ham. Da vil han sende deg.'

Rebecca said to Jacob: ‘I will go in and tell him. Then he will send you’.

8 Rebecca gikk inn og sa til Isak: 'Jeg avskyr mitt liv på grunn av de to hetittiske kvinnene som Esau har giftet seg med. Hvis Jakob gifter seg med en av kvinnene i landet som er som dem, hvorfor skulle jeg da leve lenger, for kanaanittiske kvinner er onde?'.

Rebecca went in and said to Isaac: ‘I despise my life because of the two Hittite women whom Esau has married. If Jacob marries one of the women of the land who are like them, why should I remain alive any longer, because the Canaanite women are evil’?

9 Så kalte Isak til seg Jakob, velsignet ham og instruerte ham, og han sa til ham:

So Isaac summoned his son Jacob, blessed and instructed him, and said to him:

10 'Gift deg ikke med noen av de kanaanittiske kvinnene. Reis til Mesopotamia, til Betuels hus, din mors far. Derfra skal du ta en kone fra døtrene til Laban, din mors bror.

‘Do not marry any of the Canaanite women. Set out and go to Mesopotamia, to the house of Bethuel, your mother’s father. From there take a wife from the daughters of Laban, your mother’s brother.

11 Må Gud, den Allmektige, velsigne deg; må han gjøre deg tallrik og til et sammensurium av nasjoner. Må han gi deg velsignelsene fra min far Abraham, til deg og ditt avkom etter deg, så du kan eie landet der du vandrer som fremmed - og all jorden som Herren gav til Abraham. Ha en trygg reise, min sønn.'

May the God of Shaddai bless you; may he make you increase, become numerous, and be a throng of nations. May he give the blessings of my father Abraham to you and to your descendants after you so that you may possess the land where you wander as a foreigner — and all the land which the Lord gave to Abraham. Have a safe trip, my son’.

12 Så sendte Isak Jakob bort. Han dro til Mesopotamia, til Laban, sønn av Betuel, arameeren - Rebeccas bror, Jakobs mor.

So Isaac sent Jacob away. He went to Mesopotamia, to Laban, the son of Bethuel the Aramean — the brother of Rebecca, Jacob’s mother.

13 Etter at Jakob dro for å dra til Mesopotamia, sørget Rebecca over sin sønn og gråt kontinuerlig.

After Jacob had set out to go to Mesopotamia, Rebecca grieved for her son and kept crying.

14 Isak sa til Rebecca: 'Min søster, gråt ikke over min sønn Jakob, for han vil dra i sikkerhet og komme trygt tilbake.

Isaac said to Rebecca: ‘My sister, do not cry for my son Jacob because he will go safely and return safely.

15 Den høyeste Gud vil beskytte ham mot enhver ondskap og vil være med ham, for han vil ikke forlate ham gjennom hele hans liv.

The most high God will guard him from every evil and will be with him because he will not abandon him throughout his entire lifetime.

16 For jeg vet godt at hans veier vil bli styrt gunstig uansett hvor han går, inntil han kommer trygt tilbake til oss og vi ser at han er trygg.

For I well know that his ways will be directed favorably wherever he goes until he returns safely to us and we see that he is safe.

17 Frykt ikke for ham, min søster, for han er rettferdig i sin vei. Han er fullkommen; han er en sann mann. Han vil ikke bli forlatt. Gråt ikke.'

Do not be afraid for him, my sister, because he is just in his way. He is perfect; he is a true man. He will not be abandoned. Do not cry’.

18 Så trøstet Isak Rebecca om hennes sønn Jakob, og han velsignet ham.

So Isaac was consoling Rebecca regarding her son Jacob, and he blessed him.

19 Jakob forlot edens brønn for å dra til Haran i det første året av den andre uken av det førti-fjerde jubelåret [2115]. Han kom til Luz, som ligger på fjellet - det vil si Betel - den første dagen i den første måneden i denne uken. Han kom til stedet om kvelden, svingte av veien til vest for hovedveien den natten, og sov der fordi solen hadde gått ned.

Jacob left the well of the oath to go to Haran during the first year of the second week of the forty-fourth jubilee [2115]. He arrived at Luz which is on the mountain — that is, Bethel — on the first of the first month of this week. He arrived at the place in the evening, turned off the road to the west of the highway during this night, and slept there because the sun had set.

20 Han tok en av stenene på stedet og plasserte den [der hans hode ville være] under det treet. Han reiste alene og sovnet.

He took one of the stones of that place and set it [at the place (where) his head (would be)] beneath that tree. He was traveling alone and fell asleep.

21 Den natten drømte han at en stige var satt opp på jorden, og toppen rakk til himmelen; at Herrens engler gikk opp og ned på den; og at Herren sto over den.

That night he dreamed that a ladder was set up on the earth and its top was reaching heaven; that angels of the Lord were going up and down on it; and that the Lord was standing on it.

22 Han talte med Jakob og sa: 'Jeg er Abrahams Gud, din far og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi deg og ditt avkom etter deg.

He spoke with Jacob and said: ‘I am the God of Abraham your father and the God of Isaac. The land on which you are sleeping I will give to you and your descendants after you.

23 Ditt avkom skal bli som jordens sand. Du vil bli tallrik mot vest, øst, nord og sør. Alle slekter på jorden skal velsignes i deg og ditt avkom.

Your descendants will be like the sands of the earth. You will become numerous toward the west, the east, the north, and the south. All the families of the nations will be blessed through you and your descendants.

24 Jeg vil være med deg. Jeg vil beskytte deg hvor enn du går. Jeg vil bringe deg trygt tilbake til dette landet, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort alt det jeg har sagt til deg.'

As for me, I will be with you. I will guard you wherever you go. I will bring you back safely to this land because I will not abandon you until I have done everything that I have said to you’.

25 Jakob sa i søvne: 'Dette stedet er sannelig Herrens hus, men jeg visste det ikke.' Han ble redd og sa: 'Dette stedet, som ikke er annet enn Herrens hus, er fryktinngytende; og dette er himmelens port.'

Jacob said in (his) sleep: ‘This place is indeed the house of the Lord but I did not know (it)’. He was afraid and said: ‘This place, which is nothing but the house of the Lord, is awe-inspiring; and this is the gate of heaven’.

26 Tidlig neste morgen reiste Jakob seg, tok steinen som han hadde lagt under hodet, og satte den opp som en søyle for et tegn. Han helte olje over den, og kalte stedet Betel. Men opprinnelig var navnet på området Luz.

Jacob, upon rising early in the morning, took the stone which he had placed at his head and set it up as a pillar for a marker. He poured oil on top of it and named that place Bethel. But at first the name of this area was Luz.

27 Jakob lovet Herren: 'Hvis Herren er med meg og beskytter meg på denne veien som jeg reiser, og gir meg mat å spise og klær å ha på, slik at jeg kan vende tilbake trygt til min fars hus, da skal Herren være min Gud. Også denne steinen som jeg har satt opp som en søyle for et tegn på dette stedet, skal bli Herrens hus. Alt du har gitt meg, skal jeg virkelig gi deg tiende av, min Gud.'

Jacob vowed to the Lord: ‘If the Lord is with me and guards me on this road on which I am traveling and gives me food to eat and clothes to wear so that I return safely to my father’s house, then the Lord will be my God. Also, this stone which I have set up as a pillar for a marker in this place is to become the house of the Lord. Everything that you have given me I will indeed tithe to you, my God’.