1 Da sa Herren til Moses:

2 Gi israelittene befaling om å vende tilbake og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet. Dere skal slå leir ved havet, rett overfor Baal Sefon.

3 For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'

4 Jeg skal forherde faraos hjerte slik at han forfølger dem. Jeg vil æres gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren.'

5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'

6 Så han forberedte hærens vogner og tok sitt folk med seg.

7 Han tok seks hundre utvalgte vogner, samt alle de andre vognene i Egypt, med offiserer på hver enkelt.

8 Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene, som dro ut med løftet hånd.

9 Egypterne, alle faraos hester og vogner, ryttere og hær forfulgte dem og nådde dem da de slo leir ved havet, ved Pi-Hahirot, foran Baal Sefon.

10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.

11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'

12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'

13 Moses svarte folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.'

14 Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.'

15 Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal fortsette å dra.'

16 Løft staven din og strekk hånden ut over havet og del det, så israelittene kan gå gjennom havet på tørt land.

17 Og jeg skal forherde hjertene til egypterne slik at de følger etter dem. Jeg vil bli æret gjennom farao, hans hær, hans vogner og hans ryttere.

18 Da skal egypterne vite at jeg er Herren, når jeg blir æret gjennom farao, hans vogner og ryttere.'

19 Den flyttet seg mellom leiren til egypterne og leiren til Israel; skyen var mørk, men natten lyste opp for dem. Ingen kom nær hverandre hele natten.

20 Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel; skyen var mørke, men natten lyste opp for dem. Ingen kom nær hverandre hele natten.

21 Da rakte Moses ut hånden over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.

22 Israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med vannet som en mur til høyre og til venstre for dem.

23 Egypterne forfulgte dem, og alle faraos hester, vogner og ryttere gikk etter dem midt ut i havet.

24 Ved morgengry så Herren ned på egypternes hær fra ild- og skyens søyle og skapte forvirring i egypternes hær.

25 Han fjernet vognhjulene deres så de ble drevet i vanskeligheter. Egypterne sa: 'La oss flykte fra israelittene, for Herren kjemper for dem mot Egypt.'

26 Da sa Herren til Moses: 'Rett ut hånden over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'

27 Moses rakte ut hånden over havet, og ved daggry trakk havet seg tilbake med full kraft. Egypterne flyktet mot havet, men Herren styrtet dem midt ut i havet.

28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem slapp unna.

29 Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.

30 Så berget Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden av havet.

31 Da så Israel den mektige hånd som Herren hadde brukt mot egypterne, og folket fryktet Herren og trodde på Herren og på hans tjener Moses.